Gustaf Orræus

(Omdirigert fra «Gustav Orreus»)

Gustaf Orræus (russisk: Густав Орреус, født 20. august 1738 i Taipalsaari nær Villmanstrand i Tsarrussland, død 1. september 1811 i Sankt Petersburg) var en finlandskrussisk lege, og den første i Russland som tok doktorgrad i medisin.[6]

Gustaf Orræus
Født20. aug. 1738[1]Rediger på Wikidata
Finland
Død1. sep. 1811[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseEpidemiolog Rediger på Wikidata
SøskenMagnus von Orraeus
NasjonalitetFinland
Kart fra ca 1730; Villmanstrand likker på russisk side av grensen.

Biografi rediger

Gustav Orræus var sønn av sognepresten Magnus Orræus og hans hustru Ebba Katarina Mollerus. Han ble student i Åbo i 1752 og filosofie magister i 1760. Han hadde imidlertid allerede i 1755 som filosofie kandidat forlatt Finland og blitt medisinstudent ved det store militærsykehuset i Sankt Petersburg, som utdannet arméleger. Han ble samme år underkirurg ved denne anstalten og i 1757 kirurg ved et infanteriregiment, som han så deltok i Syvårskrigen med, mot Preussen.

Orræus ble senere operatør ved marinehospitalet, og fikk i 1768 medicine doktors verdighet av det samme år stiftede medisinske kolleg.

 
Europa rett før Den russisk-tyrkiske krig.

Han ble i 1770 sendt til general grev Peter Rumjantsevs hovedkvarter i Moldavia for å bekjempe pesten blant de krigførende russiske styrker som kjempet mot det osmanske rike, under Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774). Han innførte et raskt rapporteringssystem for å oppdage pestutbruddene og satte da inn mottiltak.[7]

Knapt hadde han, etter at han med store anstrengelser hadde klart å få troppene bedre innkvartert og forpleiet, oppnådd en betydelig forbedring av forholdene, før han ble kalt tilbake. Han ble i 1771 sendt til Moskva sammen med embetsmannen Grigorij Orlov, som hadde fått det overordnede ansvaret for å håndtere pestkrisen. Der var pesten også brutt ut; den herjet på det verste i september og oktober 1771.[8] Og det var også da da Orlov og Orreus ankom Moskva den 26. september 1771.[9] Orræus fikk ansvaret for karantenehospitalene i byen. Først opponerte han mot legen Afanasij Filimonovitsj Sjafonskij og avviste kategorisk at epidemien i Moskva var pestilens, men begivenhetene gikk Orræus til å snu og medgi at faktum viste at Sjafonskij hadde rett i at det var en pestepidemi.[7] Ved sin energiske innsats bidro han i høy grad til å slå ned pestutbruddet.

Orræus var 1772–1776 stadsfysikus i Moskva og flyttet senere tll en eiendom i nærheten av Sankt Petersburg. Der viet han seg et ganske omfattende forfatterskap. Foruten en mengde avhandlinger vedrørende landbruket og dyresykdommer, utga han i 1784 et større verk med tittelen Descriptio pestis, quæ anno 1770 in Jassia et 1771 in Moscua grassata est. Der beskrev han arbeidet med å få kontroll på pestepidemien i 1770 og 1771.

Han ble i 1803 utnevnt til medlem av Det russiske rikes medisinalråd, og i 1808 til medlem av Det medikokirurgiske akademi i Sankt Petersburg. Han fikk avskjed i nåde fra begge embetene i 1810, og døde året etter.

Referanser rediger

  1. ^ uppslagsverket.fi[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055517669, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, oppført som Gustaf Orraeus, PLWABN-ID 9810564873705606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ KANTO, KANTO ID 000096046, oppført som Gustavus Magni Orraeus[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ National Library of Portugal, oppført som Gustav Orraeus, PTBNP-ID 1171406[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kolbe, Laura (päätoim.): Suomen kulttuurihistoria 2: Tunne ja tieto, s. 106–107. Helsinki: Tammi, 2002. ISBN 951-31-1843-6.
  7. ^ a b Klyuzhev et al., s. 52
  8. ^ Melikishvili, s. 24-27, gir et historisk overblikk over epidemien.
  9. ^ Melikishvili, s. 25

Litteratur rediger