Gustaf Tenggren

Gustaf Adolf Tenggren (født 3. november 1896 i bygda Magra i Västergötland i Sverige, død 9. april 1970 i tettstedet Dogfish Head i Maine i USA) var en svensk illustratør og animatør. Han var ateliersjef hos det amerikanske The Walt Disney Company da selskapet lagde tegnefilmene Snehvit og de syv dverger (1937), Pinocchio (1940), Fantasia (1940) og Bambi (1942).

Gustaf Tenggren
Gustaf Tenggren with children 1950.jpg
Født3. nov. 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Magra[5]Rediger på Wikidata
Død6. apr. 1970[1][6]Rediger på Wikidata (73 år)
SouthportRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Illustratør[7], concept artist, tegner, kunstmaler[7], grafiker, animatørRediger på Wikidata
Utdannet ved Konsthögskolan Valand, Högskolan för design och konsthantverkRediger på Wikidata
Ektefelle Anna Tenggren-Brink (19181927)[8]Rediger på Wikidata
Far Aron TenggrenRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, SverigeRediger på Wikidata
Den svenske illustratøren Gustaf Tenggren (1896–1970) arbeidet som inspirasjonstegner for The Walt Disney Company fram til 1940. Der bidro han blant annet med stemningsfulle bakgrunnsbilder til Snehvit og de syv dverger fra 1937.

Liv og arbeidRediger

Faren til Gustaf Tenggren utvandret til USA da sønnen var to år, og gutten vokste opp hos farfaren Johan Teng i Sverige. Han studerte ved Valands konstskola og etterfulgte den svenske eventyrtegneren John Bauer som illustratør for den populære bokserien Bland tomtar och troll i 1916 og fortsatte med det fram til 1925. Han var blant andre inspirert av den engelske bokillustratøren Arthur Rackham. I 1920 emigrerte Tenggren til USA og innledet en karriere som avis-, reklame- og plakattegner før han tilpasset stilen etter den amerikanske moten. Gustaf Tenggren illustrerte ei rekke eventyrbøker, og en kan ofte se svenske gjenstander som kurbits-malte moraklokker i bakgrunnen i hans eventyrillustrasjoner. I 1936 ble han ansatt av Walt Disney, der han som concept artist særlig lagde inspirasjonstegninger til bakgrunnsmiljøer i tegnefilm fram til 1940. Dokkemakeren Gepetto i Pinocchio skal ha mange trekk som minner om Gustafs farfar. Det har også blitt sagt at den berømte scenen der Bambi sklir på isen skal ha blitt hentet fra Tenggrens barndomsopplevelser på innsjøen Anten nordvest for Alingsås.

Tegngren etablerte seg deretter som illustratør av barnebøker. Han tegnet blant annet til Janette Sebring Lowreys The Poky Little Puppy som kom ut i 1942 som én av de tolv første bildebøkene i Simon and Schusters populære billigbokserie Little Golden Books. Fram til 2001 var det i USA solgt i alt 15 millioner eksemplarer av denne boka, som dermed ble rangert som landets mestselgende barnebok.[9] The Poky Little Puppy kom på norsk som Vimsekoppen i 1954 i serien Tidens gullbøker, oversatt av Alf Prøysen.[10] Flere bøker fikk seinere navn etter Gustaf Tenggren, for eksempel The Tenggren Tell-It-Again Book, The Tenggren Story Book, Tenggren's Cowboys and Indians, Tenggren's Thumbelina, Tenggren's Jack and the Beanstalk og Tenggren's Mother Goose.

Gustaf Tenggren dro aldri tilbake til Sverige, men samlet en mengde antikviteter som han testamenterte til Dalarnas museum i Falun, der de utgjør en egen avdeling. Flere av tegningene hans ble gitt til Kerlan Collection of Children's Literature ved University of Minnesota.

Tenggren var gift med Anna Tenggren-Brink.

Den amerikanske popkunstneren Jim Dine har laget en 9 meter høy Pinocchio-statue i bronse som det er planer om å reise i Borås til minne om Tenggren som ble født like nord for byen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Gustaf Tenggren», RKD kunstner-ID 314015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 126416304[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bedetheque.com, besøkt 28. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Hidden Art of Disney's Golden Age: The 1930's (2015 Chronicle Books ed.), side(r) 130[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Hidden Art of Disney's Golden Age: The 1930's (2015 Chronicle Books ed.), side(r) 139[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500174230, utgitt 3. juni 2009, besøkt 10. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Hidden Art of Disney's Golden Age: The 1930's (2015 Chronicle Books ed.), side(r) 131[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Roback, Diane; Britton, Jason, red. (17. desember 2001). «All-Time Bestselling Children's Books». Publishers Weekly. 248 (51). Besøkt 27. juni 2011.  Arkivert 6. april 2011 hos Wayback Machine.
  10. ^ Digital blakopi av Vimsekoppen (1954)

Eksterne lenkerRediger