Guntis Ulmanis

For andre med samme etternavnet, se Ulmanis

Guntis Ulmanis (født 13. september 1939 i Riga) er en latvisk politiker. Han var Latvias femte president, et embete han hadde mellom 1993 og 1999. Han etterfulgte sin grandonkel Kārlis Ulmanis, som hadde vært president før Sovjetunionens okkupasjon av Baltikum i 1940.

Guntis Ulmanis
Født		13. sep. 1939 (85 år) Riga
Beskjeftigelse		Politiker, universitetslærer, samfunnsøkonom
Utdannet ved		Universitetet i Latvia
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (–1990) Den latviske bondeunionen For a Good Latvia (2010)
Nasjonalitet		Latvia Sovjetunionen
Utmerkelser		13 oppføringer Hvite ørns orden (1997) Storkors av Finlands hvite roses orden Storkors av Den islandske falkeorden 1. klasse av Trestjerneordenen Serafimerordenen Elefantordenen (1997) Storkors av St. Olavs Orden (1998) Storkorset av Vytautas den stores orden Terra Mariana-korsets ordenskjede Storkors av Æreslegionen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Latvias 5. president
7. juli 1993 - 7. juli 1999
Forgjenger		Kārlis Ulmanis (president 1936-1940)
Etterfølger		Vaira Vīķe-Freiberga
Signatur
Guntis Ulmanis på Commons

Ulmanis' grandonkel Kārlis Ulmanis var den ledende politikeren i Latvia i mellomkrigstiden. Han tok over makten i landet etter et statskupp i 1934, og ledet landet inntil den sovjetiske okkupasjonen. I 1941 ble Kārlis Ulmanis og hans nære familie (han hadde ingen selv) deportert til Sibir. De fikk tillatelse til å returnere til Latvia (nå Latviske SSR) i 1946, men tre år senere skulle de ha blitt deportert for annen gang, men klarte å unngå dette da Guntis mor hadde giftet seg igjen og hadde tatt den nye mannens etternavn. Da Ulmanis' familie returnerte til Jūrmala gikk han over til å bruke sitt opprinnelige etternavn.

Utdannelse og tidlig karriere

Han studerte økonomi ved Universitetet i Latvia og deretter tjenestegjorde i den Røde Arme i to år. Etter hæren arbeidet Ulmanis som foreleser på Rīgas polytekniske institutt, Latvias Universitet og ved Rigas offentlige foretagender. I 1989, etter 24 års medlemskap, forlot Ulmanis Sovjetunionens kommunistiske parti. På den tiden hadde den politiske liberaliseringen i Sovjetunionen gjenoppvekket latviernes nasjonalisme. I kjølvannet av ekstreme kommunisters mislykte kuppforsøk i august 1991 erklærte Latvia seg umiddelbart selvstendig fra Sovjetunionen. Dette ble formelt anerkjent i september. I 1992 hadde Ulmanis blitt medlem av den Laviske Banks bestyrelse og hadde meldt seg inn i partiet Latvijas Zemnieku savienība (Den latviske bondeunionen).

Politisk karriere

Ulmanis' politiske karriere begynte i juni 1993 da hans parti vant 33 prosent av stemmene i parlamentsvalget. Parlamentet valgte deretter Ulmanis til den høytidelige stillingen som Latvias president.

Guntis Ulmanis under et besøk i Pentagon, Washington D.C., USA i 1998.

Ulmanis arbeidet aktivt for Latvias medlemskap i NATO og EU, og under ham ble landet en viktig støttespiller for disse organisasjonene. Han innførte lovgivning som tillot statsborgerskap for ikke-latviere i landet. Men hans første periode ble påvirket av feil i det Latvias bankvirksomhet. I juni 1996 ble Ulmanis gjenvalgt til sin annen og siste tre-årsperiode som president av Latvia.

Han ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs Orden. I 1997 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.

Se også

• Liste over Latvias presidenter

Eksterne lenker

• Guntis Ulmanis' biografi på den offisielle siden for Latvias president (latvisk)