Gunnar Astrup Hoel
Gunnar Astrup Hoel (født 5. mai 1896 i Bergen, død 1968) var en norsk jurist.
| Gunnar Astrup Hoel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mai 1896 | ||
| Død | 1968 | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Far | Andor Hoel | ||
| Søsken | Nils Astrup Hoel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunnar Astrup Hoel var sønn av direktør Andor Hoel (1867–1941) og Ingeborg Astrup, og bror av forretningsmannen Nils Astrup Hoel. Han ble student i 1914 og cand. jur. i 1919. Fra 1920 til 1921 var han norsk stipendiat i Oxford, og fra 1922 til 1926 var han universitetsstipendiat. Han tok doktorgraden i 1926 med en avhandling om «Den moderne retsmetode». I 1929 var han en av to søkere til det nye professoratet i forsikringsrett ved Universitetet i Oslo, men dette gikk til Theodor Grundt.[1]
Hoel utga flere rettsvitenskapelige bøker, blant annet Den moderne retsmetode (1925), Risiko og ansvar (1929) og Delagtighet i forbrydelser (1941).
Referanser rediger
- ^ Universitetet i Oslo 1911–1961. Oslo: Universitetsforlaget, 1961, s. 94.
Litteratur rediger
- Studentene fra 1914. Oslo: Grøndahl, 1939