Gudbrandsdalsost
Gudbrandsdalsost, opprinnelig kalt Gudbrandsdalske blandingsost, er en den vanligste typen brunost i Norge, og står for cirka 50 % av all brunostomsetning. Både TINE og Synnøve Finden markedsfører gudbrandsdalsost, som opprinnelig stammer fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Siden den ikke lages av ostestoff, er brunosten per definisjon ikke egentlig en ost. Smaken er søt og fyldig og har et karamell-lignende preg.
Historie rediger
Gudbrandsdalsosten ble først laget av Anne Hov, som var budeie på Solbråsætra (61°29′32″N 9°44′56″Ø) i Sør-Fron. I 1863 fant hun ut at osten ble både bedre og lettere å skjære ved å øke fettprosenten gjennom å tilsette fløte i myseblandingen.[1] Brunosten hun serverte er også kalt rauost eller raudost. Det første industrielle dampysteriet for brunost ble bygget på Tretten i 1908.
Innhold rediger
Gudbrandsdalsost lages av myse, pasteurisert geitemelk (144 g til 100 g ferdigvare), pasteurisert fløte, og pasteurisert melk. Den har en mer pikant smak enn den mildere mysosten, som ble omtalt som «ganske nydelig» i Christer Jenssøns glosebok fra 1646.[1]
TINE kaller denne brunosten «Gudbrandsdalsost G35». Bokstavkombinasjonen G35 forklarer TINE slik: «G» står for geit, altså at geitemelk inngår, og «35» står for fettprosenten i ostens tørrstoff, altså restvekten etter at cirka 20% vann i osten er fratrukket. Synnøve Finden kaller brunosten sin «Gudbrand».
Ifølge TINE inneholder TINE® Gudbrandsdalsost original G35 følgende:[2]
- Innhold per 100 g G35
- 28 g fett
- hvorav 18 g mettede fettsyrer
- 37 g karbohydrater
- hvorav 31 g sukkerarter
- 10 g protein
- 0,72 g salt
- samt mindre mengder:
- pantotensyre
- kalium
- magnesium
- molybden
- kalsium
- vitamin A
- riboflavin
- vitamin B12
- fosfor
- selen
- jod
- 28 g fett
Varianter rediger
Det lages flere varianter av den tradisjonelle gudbrandsdalsosten. En lysere og litt mildere variant markedsføres under navnet Misværost (), mens en mørkere og litt kraftigere variant markedsføres som Heidalsost.
Produksjonssteder rediger
Hovedvekten av denne osten produseres utenfor Gudbrandsdalen. Det foregår ennå produksjon i Lom og Skjåk, men denne er nå truet, og produksjonen skal overføres til Ørsta i Møre og Romsdal, som allerede har produksjonskapasitet. Disse planene har vakt uro, ikke bare i Gudbrandsdalen.[3] Andre steder det lages Gudbrandsdalsost er Elnesvågen i Møre og Romsdal, Byrkjelo i Sogn og Fjordane og Storsteinnes i Troms.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b «Historien om brunost». TINE. Besøkt 30. september 2023.
- ^ TINE® Gudbrandsdalsost original G35. TINE. Besøkt 2023-09-30
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 29. oktober 2010.