Åpne hovedmenyen

Gudbrandsdalsost

norsk ost
Gudbrandsdalsost

Gudbrandsdalost G35 er en den vanligste brunosten i Norge, og står for 50 % av all brunost som selges. Både TINE og Synnøve Finden markedsfører Gudbrandsdalsost.

HistorieRediger

Ostens navn kommer naturlig nok etter stedet den først ble laget. Oppskriften er tillagt budeia Anne Hov på Solbråsetra i Sør-Fron, som i 1860-årene fant at osten ble både bedre og lettere å skjære ved å øke fettprosenten ved tilsetting av fløte. Osten hun serverte ble kalt rauost eller raudost.

InnholdRediger

Gudbrandsdalsost er laget av av kumyse, kufløte, kumelk og om lag 10% melk fra geit. Den har derfor en mer pikant smak enn kumysost. Den er også, nest etter fløtemysost, den første brunosten som ble laget i Norge – fra omkring 1860. Bokstavkombinasjonen G35 forklares slik: «G» står for geit, altså at geitemelk inngår, og «35» står for fettprosenten i ostens tørrstoff, dvs. restvekten etter at ca. 20% vann i osten er fratrukket.

Ifølge TINE[1] inneholder 100 gram Gudbrandsdalsost omtrent:

  • 39 g karbohydrater
  • 29 g fett
  • 11 g protein
  • <1 g mineraler (jern, kalsium, fosfor og magnesium) og vitaminer, særlig A- og B-vitaminer.
  • Resten av vekten utgjøres av vann.

VarianterRediger

Det lages flere varianter av Gudbrandsdalsosten. En lysere og litt mildere ost selges under navnet Misværost, mens en mørkere og litt kraftigere variant markedsføres som Heidalsost.

ProduksjonsstederRediger

Hovedvekten av denne osten produseres utenfor Gudbrandsdalen. Det foregår ennå produksjon i Lom og Skjåk, men denne er nå truet, og produksjonen skal overføres til Ørsta i Møre og Romsdal, som allerede har produksjonskapasitet. Disse planene har vakt uro, ikke bare i Gudbrandsdalen.[2] Andre steder det lages Gudbrandsdalsost er Elnesvågen i Møre og Romsdal, Byrkjelo i Sogn og Fjordane og Storsteinnes i Troms.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. desember 2010. Besøkt 29. oktober 2010. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 29. oktober 2010.