Grunnlovsforslag
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Grunnlovsforslag er et forslag til endring av tekst og innhold i en grunnlov. Slike endringer er gjerne belagt med hindringer som skal sikre at den lovgivende forsamling ikke foretar noe overilt og korttenkt.
En vanlig metode som også brukes i Norge, er å stille endringen i bero (Må ha kvalifisert flertall for å gå videre), til en nyvalgt nasjonalforsamling har godtatt endringen også med utvidet flertall. Med en valgperiode på 4 år, vil en grunnlovsendring ikke kunne tre i kraft før normalt ca. 4 år etter første vedtak, uansett ønskelighet.
Den norske grunnloven av 1814 er endret flere ganger. De mest kjente endringene er den såkalte jødeparagrafen, som Henrik Wergeland ivret for å få fjernet, samt utvidelse av stemmerett til å gjelde alle landets borgere over 25 år (fremlagt som forslag i august 1911, men først endelig vedtatt i juni 1913).