Grunnleggende ferdigheter er i norsk pedagogikk og skole ferdigheter som skal gå igjen i alle fag og som skal være integrert i kompetansemålene for alle fag i skolen. Grunnleggende ferdigheter ble introdusert i skolereformen Kunnskapsløftet (K06) i 2006. De grunnleggende ferdighetene skal være med på å utvikle fagkompetansen i de ulike fagene, og samtidig er de grunnleggende ferdighetene en del av fagkompetansen. Hva elevene skal lære for når de tilegner seg de grunnleggende ferdighetene er definert gjennom kompetansemål.

De fem grunnleggende ferdighetene rediger

Kunnskapsløftet presenterer fem ferdigheter som skal gå igjen i alle fag:

  • Å kunne uttrykke seg muntlig
  • Å kunne uttrykke seg skriftlig
  • Å kunne lese
  • Å kunne regne
  • Å kunne bruke digitale verktøy

Å kunne uttrykke seg muntlig rediger

Det muntlige språket er den mest brukte kommunikasjonsformen vi har, og det har flere funksjoner:

  • opprette kontakt og skape forståelse
  • utvikle egen identitet og sosiale relasjoner
  • uttrykke holdninger og meninger
  • forklare og utveksle informasjon

Det å kunne uttrykke seg muntlig dreier seg særlig om å kunne lytte og tale, men det går også på å kunne vurdere de ulike momentene i en talesituasjon. Samtidig som dette er en forutsetning for alle fag, har det også spesielt fokus i språkfagene.

Å kunne uttrykke seg skriftlig rediger

Gjennom skriftspråket kan vi kommunisere med folk som ikke er tilstede, men skrivingen kan også hjelpe oss å ta vare på og sortere tankene våre. Vi kan kommunisere gjennom skriftspråket på ulike måter og med ulike formål, gjennom:

  • tekst
  • komposisjon
  • setninger
  • ord
  • rettskriving
  • tegnsetting
  • tegning
  • ulike symboler

Å kunne lese rediger

Gjennom lesing kan vi få innsikt i andres erfaringer, kunnskap og opplevelser. Det å kunne lese er viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Leseferdighet dreier seg blant annet om å forstå og kunne gjøre nytte av skriftlige symboler som bokstaver, ord og tegn. Samtidig dreier det seg om å kunne få mening av ulike typer tekster, sjangre og formater. En viktig del av leseferdigheten dreier seg også om å kunne forstå, tolke og finne fram i informasjon og opplysninger som en tekst gir, samtidig som en også skal kunne vurdere og reflektere over tekstens form og innhold.

Å kunne regne rediger

Ferdigheter i regning inngår i dagliglivet vårt på flere områder. Det dreier seg blant annet om å kunne gjøre betraktninger knyttet til antall, for eksempel gjennom måling, mønstre og former, og praktiske situasjoner hvor tall blir brukt for å representere størrelser. En bruker også regneferdigheter i situasjoner hvor en skal beskrive endring, utvikling og usikkerhet (som for eksempel i statistikk).

Grunnleggende ferdigheter i regning dreier seg også om å kunne kommunisere, argumentere, representere, modellere og løse problemer av ulike slag. Selv om regning naturlig nok er hovedfokus i matematikkfaget, er dette også en ferdighet som inngår i alle fag. I enkelte emner vil regneferdigheter være selve forutsetningen for å tilnærme seg emnet.

Å kunne bruke digitale verktøy rediger

I vår stadig mer digitaliserte hverdag er det viktig å kunne bruke digitale verktøy dersom en skal kunne ta del i arbeids- og samfunnslivet. Digitale ferdigheter er også en forutsetning for et livslangt læringsperspektiv. I det pedagogiske arbeidet i skolen er det også viktig med bevisstgjøring omkring bruk av digitale verktøy. Det å kunne bruke digitale verktøy dreier seg både om å kunne velge, vurdere og bruke informasjon, og dette skal være en naturlig del av læringsarbeidet i alle fag.

Eksterne lenker rediger