Grethe Sønck, opprinnelig Grethe Ingeborg Nielsen Hald (født 16. juli 1929 Hjerm ved Struer i Danmark, død 12. februar 2010 i Rågeleje) var en dansk film-, revyskuespiller og sanger. Hun tok etternavnet Sønck i 1968.

Grethe Sønck
Født16. juli 1929[1]Rediger på Wikidata
Danmark
Død12. feb. 2010[2][1]Rediger på Wikidata (80 år)
Rågeleje
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, filmskuespiller, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleSejr Volmer-Sørensen (19681982)
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserBakkens Oscar (1993)[3]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Grethe Ingeborg Nielsen Hald vant i 1946 en talentkonkurranse i HollænderbyenAmager, og i 1947 fikk hun jobb som sangerinne på Restaurant SommerlystDyrehavsbakken, da hun løy seg ett år eldre.

Karriere

rediger

Siden fikk hun en karriere som sangerinne og revyskuespiller. Som revyskuespiller startey hun i Cirkusrevyen på Dyrehavsbakken i 1962 og kom senere til Nykøbing Falster Revyen.

Hun har vært gift to ganger. Første gang fra 1952 med Hjalmar Nicolausen, annen gang med Sejr Volmer-Sørensen, som hun møtte i 1958 og levde med til hans død 11. mai 1982.

Den 16. april 2000 ble Grethe ridder av Dannebrog, hvor hun fikk tildelt den fornemme Dannebrogsorden av Dronningen.

Dessuten har Grethe utgitt sine erindringer i boken «Hele Danmarks Grethe».

Grethe Sønck medvirket i 2009 i sommerrevyen «Revyperler på stribe» i Kulturhuset Harmonien ved Rødvig sammen med Grethe Mogensen, Max Hansen og John Martinus. Dette ble Grethes revy nr. 50 - og hun kunne i spilleperioden samtidig feire sin 80 års fødselsdag den 16. juli 2009.

Grethe Sønck døde den 12. februar 2010 i sitt hjem i Rågeleje.[4] Hun ble bisatt den 18. februar 2010 fra Tibirke Kirke. Ved bisettelsen sang Birthe Kjær solo mens Henrik Krogsgaard spilte på orgel.[5] Hun ble stedt til hvile ved de ukjentes grav på Tibirke Kirkegård[6], hvor hennes avdøde mann Sejr Volmer-Sørensen også ligger begravet, hvilket var etter hennes eget ønske.[7]

Klaus Jørgen

rediger

I 1959 innsang Grethe Sønck sin allerstørste hit, nemlig sangen «Klaus Jørgen», som stikker av til Amerika med alle pengene og lar henne alene tilbake derhjemme på gården. Platen ble en kjempemessig suksess. Den nådde 100.000 solgte eksemplarer og gav Grethe Sønck en gullplate. «Är du kär i mig ännu, Klas-Göran?» var skrevet av den senere ABBA-manager Stikkan Anderson. Den danske tekst «Klaus Jørgen» skyldes Gustav Winckler.

«Klaus Jørgen» fulgte Grethe Sønck resten av hennes karriere, og hun sang den stort sett hver gang hun opptrådte.

Diskografi

rediger
  • Kan du le / Lille sumpe (1952)
  • Er det en synd / Hvor hele livet er solskin (1953)
  • Je ne crois plus au Pere Noel / Hvid jul (1954)
  • Sig hvorfor / Hvis engang (1955)
  • 5 års succes'er med Grethe Sønck (1960)
  • Danske Stjerner 4 – Grethe Sønck (1962)
  • Perler fra den danske sangskat (1962)
  • Jeg gi'r mit humør en gang lak (1964)
  • Amerikanske musical minder (1967)
  • Grethe Sønck favoritter (1970)
  • Syng med grethe sønck (1975)
  • I må ta' mig som jeg er (2007)

Dansk Melodi Grand Prix

rediger

Revyer

rediger

Filmografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0845641, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ekstrabladet.dk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dansk Kvindebiografisk Leksikon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bolther, Stine (12. februar 2010). «Grethe Sønck fundet død». Ekstra Bladet. Besøkt 12. februar 2010. 
  5. ^ Birthe Kjær sang smukt ved Grethe Søncks begravelse Arkivert 21. februar 2010 hos Wayback Machine. Arkivert 2010-02-21 hos Wayback Machine Billed-Bladet.dk, 18. februar 2010
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn gravsted_dk
  7. ^ Grethe Sønck skal i De Ukendtes Grav Avisen.dk, 13. februar 2010

Eksterne lenker

rediger