«Gråtende sky» er en norsk slagersang fra 1960 med melodi av Harald Pettersen og tekst av Thor G. Norås. Sangen ble spilt inn på singel av Harald Pettersen i januar 1960, og med på innspillingen var Per Hartvig («Rocke-Pelle»), Truls Frydenberg og Kari Pedersen samt bandet The Ranchers, bestående av blant andre Sigurd Jansen og Robert Normann.[1] Sangen ble en stor slager i Norge etter utgivelsen, men NRK Radio nektet lenge å spille den med begrunnelsen av at sangen var for «banal og klissete».[2]

Bakgrunn rediger

Utgangspunktet for slageren var en tilstelning på Folkets Hus i Ski, i regi av Ski Ungdomsklubb. Medlemmene der var fra syv år og oppover. Tilstelningen hadde cowboyfest som tema, og det ble skrevet en rekke sanger til festen, blant andre «Cowboyens himmel», «Gullgraversang», «Muli-sang» (Muli = muldyr), «Jeg kaster min lasso» (en oversettelse av Slim Whitmans «I'm Casting My Lasso») og til slutt «Gråtende sky».

Tittelen er hentet fra et dikt av Tor Jonsson, som i 1947 ble anmeldt av Inger Hagerup i avisen Friheten. Teksten i «Gråtende sky» tar utgangspunkt i den amerikanske « Tennessee Waltz». Spørsmålet som ungene i ungdomsklubben skulle presenteres for, var hva cowboyens følelser etter en fest. På festen hadde cowboyen med seg kjæresten sin, men kjæresten danser i stedet med cowboyens bestekompis. Mens kjæresten og bestekompisen danser, blir de to forelsket i hverandre. Sangen begynner idet cowboyen setter seg på hesten sin og rir hjemover alene. Det er altså en sang om separasjon og separasjonsangst, noe som barn kjenner på til stadighet.

Selvsagt ble slageren skrevet med et skråblikk på alle Kåbbåy-filmene som på den tiden gikk som en farsott på kinoene, samt på Arne Bendiksens cowboy-sanger som «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev», «Cowboy, der du rider på din ensomme vei», «Davy Crocket» og «Den siste Mohikaner».

I Pettersens versjon blir sangen sunget med vemodig stemme samt med cowboyjodling. Innspillingen ble ledsaget av en innledning fra scenen, der forbindelsen til «Tennessee Waltz» ble forklart for ungene på Folkets Hus. Dette ble frarådet av produsent Arild Berggren i Philips fordi det teknisk ville bli for komplisert med lydkullisser og skuespillere.

Norske versjoner rediger

Originalinnspillingen ble foretatt i Universitetets aula 3. januar 1960 av Harald Pettersen med Pelle – Per Hartvig – «Rocke-Pelle», Truls Frydenberg og Kari Pedersen og The Ranchers (Sigurd Jansen, Robert Normann med flere). Den ble utgitt på singelen Philips 353 152 PF.

Tom Mathisen og Herodes Falsk parodierte den på albumet Tidligere utgitt på alvor, utgitt under pseudonymene Viggo & Reidar i 1989.

Rita Engebretsen sang den på albumet Knallgode låter i 1987.

Sangen er spilt inn av De Syngende Husmødre på platen Husmødrenes favoritter.

Elias Akselsen har spillt inn sangen i 2001 utgitt på Høstdrømmar (2004) og den er med på Vandringsmannens beste (2007).

Jan Høiland, Eva Jensen, Ray Adams, Ronald Holmberg og Sputnik har også spilt den inn på plate.

Svensk versjon rediger

Bo-Göran Edling skrev den svenske teksten, med tittel «Regninga natt», under psevdonymet Torulf. «Regniga natt» ble Anna-Lena Löfgrens gjennombruddslåt i 1961. Den ble utgitt på EP-platen Metronome MEP 9074. Platen solgte svært lite av grunner som ikke hadde noe med Löfgrens innspilling å gjøre. Den ble fulgt opp med singelen J 45-635, denne gangen koplet med «Play On». Først i 1962 kom den endelige EP-en MEP 9086 og med den ble «Regniga natt» etablert som slager for året 1962 i Sverige og Danmark. Löfgren fikk en gullplate for «Regniga natt», og sangen samlet flest poeng på Svensktoppen i 1962. Den lå på Svensktoppen i totalt 21 uker i 1962–1963.[3][4]

Svenskspråklige coverversjoner (i utvalg) rediger

Danske versjoner rediger

Bjørn Tidmand og Raquel Rastenni spilte inn den danske versjonen som bar tittelen «Regn, evige regn». Rastennis versjon ble utgitt på singelen Sonet T 8148.

Finsk versjon rediger

Aila spilte inn den finske versjonen, «On sateinen yö», på singleplaten Manhattan Man 67 i 1962. Teksten var skrevet av Ainamo Erkki.[6]Jalle Kainberg har spilt inn en saksofoninnspilling i 2008

Tyske versjoner rediger

Ann-Louise Hansons tyske versjon, «Sehnsucht lass mich los», ble utgitt på singelen Metronome M 298 i 1962. Ray Adams' tyske versjon ble utgitt på singelen Pye 7N 3112, også i 1962.

Engelsk versjon rediger

Den engelske versjonen «Crying Cloud» ble også utgitt i 1962.

Referanser rediger

Harald Pettersen Med Pelle (8) Og Truls (3) og The Ranchers, – Gråtende sky (Vinyl, Single) at Discogs

Backbeat Festival Kopervik: Harald Pettersen