Gon (av gresk γωνία (gōnía), vinkel) er en enhet for måling av en vinkel i planet, og tilsvarer 1400 av en full sirkel og dermed 1100 av en rett vinkel. En gon er lik 910 av en grad eller π200 av en radian. Gon ble tidligere kalt nygrad og betegnet med g, en hevet minuskel g. Vanlige inndelinger av en gon er centigon og milligon.

Enheten har sitt opphav i Frankrike som en del av det metriske systemet. På grunn av sammenblanding med den eksisterende enheten grad – spesielt i Nord-Europa – ble navnet gon innført.

Selv om det ble gjort forsøk på en generell innføring av enheten, var det bare noen land som begynte å bruke den og da innenfor spesialiserte områder som landmåling (og orientering). En av fordelene ved å bruke gon, er at en forskjell i bredde på én centigon (1100 gon) tilsvarer omtrent én kilometer (1000,1966 m (WGS 84) i gjennomsnitt; 995,1687 m (WGS 84) ved ekvator, 1005,2456 m (WGS 84) ved polene[1]). (Dette ville gjort at nautisk mil ble overflødig.)

Den mer kjente enheten grad, 1360 av en sirkel, eller den matematisk mer bekvemme enheten radian, 1 av en sirkel (som brukes i SI-systemet), brukes normalt fremfor gon.

Litteratur rediger

  • Ordbok for kart og oppmåling, RTT57, Statens kartverk, Norges karttekniske forbund, Rådet for tekniske terminologi, 1989. ISBN 82-90408-97-8

Referanser rediger