Goharshad Begum
Goharshād Begum (Gawharshād, Gowharšād, persisk: گوهرشاد , «skinnende juvel»), død 19. juli 1457, var gift med Timuridrikets hersker Shah Rukh (regjerte 1405-1447). Shah Rukh var sønn av rikets og dynastiets grunnlegger Timur Lenk. Etter mannens død I 1447 samlet Goharshad mye makt i egne hender og styrte mye av riket de facto gjennom sitt favorittbarnebarn Ala al-Dawla. I 1457 ble hun henrettet av den nye herskeren Abu Sa'id Mirza i en alder av over 80 år.
| Goharshad Begum | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1378 Samarkand | ||
| Død | 19. juli 1457 Herat | ||
| Ektefelle | Shah Rukh | ||
| Barn | Ulugh Bek Baysunghur Mirza Muhammad Juki | ||
| Nasjonalitet | Timuridriket | ||
Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket rediger
Tidlig på 1200-tallet etablerte den mongolske erobreren Djengis Khan det enorme Mongolriket som etter hans død ble delt i flere riker og mistet sin innflytelse utover på 1300-tallet. I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske erobreren Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet. Ved Timurs død i 1405 ble riket igjen svekket av arvefølgestrid, men ble til en viss grad holdt sammen under Timurs sønn Shah Rukh som i løpet av noen år eliminerte konkurrentene til tronen og beholdt makten til sin død i 1447.
Biografi rediger
Goharshad Begum var datter av Giāth ud-Din Tarkhān, en innflytelsesrik aristokrat i Timur Lenks regjeringsapparat. Tittelen «Tarkhan» er en høy militær rangtittel (general) som skal ha blitt tildelt familien av Djengis Khan personlig.
Goharshad ble gift med Shah Rukh, sannsynligvis i 1388, men sikkert før 1394 da deres sønn Ulugh Beg ble født. Ekteskapet skal ha vært lykkelig, ut fra kjente ballader fra Herat, men bortsett fra Goharshads engasjement for arkitektur og bygninger er lite kjent fra hennes første førti år i kongefamilien.[1] Hun var en av de høyest rangerte av herskerens koner, men sto i rang etter Malekat Āḡā som var direkte etterkommer etter Djengis Khan, noe som ga svært høy status i mongolrikene.[2]
Sammen med sine brødre som hadde høye administrative stillinger ved hoffet satte hun sitt preg på timuridriket. Hun var blant annet aktiv i prosessen med å flytte rikets hovedstad fra Samarkand til Herat. Hun skal ha fremmet persisk språk og kultur i de ledende kretser, og gjorde hoffet til samlingssted for kunstnere, arkitekter, filosofer og diktere. Hun skal også ha stått bak byggingen av flere av timuridenes praktbygg i Herat, blant annet Mosalla-komplekset i Herat som besto av en madrassa fra 1417 og en moske fra 1426. I dag gjenstår bare minaretene. Hun beordret også byggingen av Goharshad-moskeen i Mashhad i 1418.
Hennes siste år rediger
Da Shah Rukh døde i 1447 klarte Goharshad å få innsatt sin sønnesønn Ala al-Dawla som ny hersker i Herat. De følgende årene ble preget av innbyrdesstrider i Timuridriket, først og fremst mellom Ala al-Dawla, hans fetter Abu-Qasim Babur Mirza og onkelen Ulugh Beg. Etter hvert var det imidlertid Abu Sa'id Mirza (sønnesønn av Shah Rukhs bror Miran Shah) som klarte å samle riket. Den 19. juli 1457 ble Goharshad henrettet på ordre fra Abu Sa'id. Hun er gravlagt i Herat, ved madrassaen i Mosalla-komplekset.
Familie rediger
Med ektemannen Shah Rukh hadde hun tre sønner:
- Ulugh Beg, timuridenes hersker 1447-1449
- Baysunghur Mirza, fremtredende regjeringsmedlem, far til den senere hersker Ala al-Dawla
- Muhammad Juki, visekonge i Garmsir og Khuttal.
Hun hadde også tre døtre:
- Maryam Sultan Agha
- Sa'adat Sultan Agha
- Qutlugh Tarkhan Agha
Referanser rediger
Kilder rediger
- Robert Byron (1982). The Road to Oxiana. Oxford University Press. ISBN 9780195030679.
- Beatrice Forbes Manz. «Encyclopædia Iranica, GOWHAR-ŠĀD ĀḠĀ». Besøkt 07.11.2019.