Baysunghur Mirza
Baysunghur Mirza (Ghiyath ud-din Baysunghur), født 1397, død 1433, var prins i Timurid-dynastiet. Han var sønn av Timuridrikets hersker Shah Rukh og sønnesønn av imperiets grunnlegger Timur Lenk. Hans mor var den mektige og innflytelsesrike Goharshad Begum. Baysunghur døde før sin far og hersket derfor ikke selv i riket, men han var en beskytter av kunsten i riket og selv en fremstående kalligraf. Fra hans tid er bevart boken Baysonghor Shahnameh som bærer hans navn og er en praktutgave av det persiske nasjonaleposet Shâhnâme skrevet i årene 1426-1430.[6]
| Baysunghur Mirza | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. sep. 1397[1][2] Herat[1][2] | ||
| Død | 20. des. 1433[1][2] (36 år) Herat | ||
| Beskjeftigelse | Kalligraf, statsmann, mesén, militær leder | ||
| Far | Shah Rukh | ||
| Mor | Goharshad | ||
| Søsken | Ibrahim Sultan (halvbror på fars side)[3] Ulugh Bek Muhammad Juki Soyurghatmish ibn Shahrukh (halvbror på fars side) Soyurghatmish ibn Shahrukh | ||
| Barn | Ala al-Dawla Sultan Muhammad[4] Abul-Qasim Babur Mirza[5] | ||
| Nasjonalitet | Timuridriket | ||
Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket rediger
I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.»[7] Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet. I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet. Timurs sønn Shah Rukh overtok makten etter sin far og videreutviklet det både militært og kulturelt sammen med sin kone Goharshad Begum.
Biografi rediger
Baysunghur ble utnevnt til guvernør i Tus i 1414 da han var 17 år gammel, og til amir-e-diwan (tilsvarende regjeringssjef) i Herat i 1417.[8] Etter at han i 1421 hadde inntatt byen Tabriz kunne han bringe med seg en rekke kunstnere og kalligrafer tilbake til Herat hvor de kom i tillegg til kunstnere som han allerede hadde hentet fra byen Shiraz. De utgjorde etter hvert en viktig kunstnerisk skole som forente stilartene fra de to byene.[9]
Da Shah Rukh døde i 1447 brøt det ut strid mellom flere av timuridenes prinser som alle kunne betrakte seg som potensielle arvtakere til tronen.[10] Baysunghurs bror Ulugh Beg tilkjempet seg makten, men moderne historikere mener at Baysunghur egentlig hadde vært en bedre statsmann. Hans far hadde imidlertid ikke gitt ham noe særlig ansvar for rikets drift, og han hadde kunnet bruke sin tid på arkitektur (ved å bygge store madrassaer i Herat), samle litteratur og kunstnere, og å hengi seg til festing.[11]
Baysunghur døde i 1433, og hans alkoholforbruk skal ha vært årsaken.[8] Han er gravlagt ved madrassaen som hans mor Goharshad fikk bygd i Herat.
Familie rediger
Baysunghur hadde fem koner:
- Jan Malik Agha, datter av Amir Chulpan Qauchin
- Gawhar Nasab Agha, en kvinne fra Khoresm
- Khandan Agha
- Afaq Agha
- Shah Begi Agha
Han hadde tre sønner:
- Ala al-Dawla, hans mor var Jan Malik Agha. Han styrte i Herat 1447-1449.
- Abul-Qasim Babur Mirza, hans mor var Gawhar Nasab Agha. Han styrte i Herat 1449-1457.
- Sultan Muhammad, hans mor var Khandan Agha. Han styrte i Fars 1449-1452.
Han hadde åtte døtre:
- Ruqaiya Begi Begum, hennes mor var Shah Begi Agha
- Fatima Sultan Begum, hennes mor var Gawhar Nasab Agha
- Zuhra Begi Begum, hennes mor var Gawhar Nasab Agha
- Aisha Begi Begum, hennes mor var Afaq Agha. Hun ble gift med Sultan Masud Mirza, sønn av Baysunghurs bror Sayorghatmish Mirza
- Sa'adat Begi Begum, hennes mor var Khandan Agha
- Bakht Daulat Begum
- Payanda Sultan Begum
- Sahib Sultan Begum, hun ble gift med Muhammad Khalil Mirza, sønn av Muhammad Jahangir Mirza, sønn av Muhammad Sultan Mirza, sønn av Baysunghurs onkel Jahangir Mirza
Referanser rediger
- ^ a b c www.iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Encyclopædia Iranica[Hentet fra Wikidata]
- ^ iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ referenceworks.brillonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Iranica1 & BĀYSONḠORĪ ŠĀH-NĀMA.
- ^ Prawdin 1952 & s. 154.
- ^ a b Encyclopædia Iranica2 & BĀYSONḠOR, ḠĪĀṮ-AL-DĪN.
- ^ Titley 1983 & s. 50-53.
- ^ Begrepet «prinser» ble i Timuridriket brukt om alle Timur Lenks mannlige etterkommere i mannslinjene. Arveretten til riket var ikke betinget av førstefødsel, så i tredje eller fjerde generasjon ble det mange tronpretendenter. Eksempelvis hadde timuriden Abu Sa'id (sønnesønns sønnesønn av Timur Lenk som tok makten i 1451) 39 koner og 60 kjente barn.
- ^ Starr 2013 & s. 493.
Kilder rediger
- Dj. Khaleghi Motlagh, T. Lentz. «Encyclopædia Iranica, BĀYSONḠORĪ ŠĀH-NĀMA». Besøkt 24.11.2019.
- H. R. Roemer. «Encyclopædia Iranica, BĀYSONḠOR, ḠĪĀṮ-AL-DĪN». Teksten « besøksdato 25.11.2019 » ignoreres (hjelp)
- Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer.
- S. Frederick Starr (2013). Lost Enlightenment: Central Asia's Golden Age from the Arab Conquest to Tamerlan. Princeton University Press. ISBN 9781400848805.
- Norah M. Titley (1983). Persian Miniature Painting, and its Influence on the Art of Turkey and India. University of Texas Press. ISBN 0292764847.