Godefroid I av Louvain

Godefroid I av Louvain (født ca. 1060 – død 25. januar 1139), også kalt for den skjeggete, den tapre, eller den store, var hertug av Brussel og Louvain og landgreve av Brabant, fra 1095 og til sin død, og hertug av Nedre Lorraine fra 1106 til 1129. Han var også markgreve av Antwerpen fra 1106 og til sin død.

Godefroid var sønn av Henrik II av Louvain og en grevinne ved navn Adela (opprinnelse ukjent). Han etterfulgte sin bror Henrik III i 1095. Han kom først i konflikt med Otbert, biskop av Liège, over grevskapet Brunengeruz som begge krevde. I 1099 tildelte keiser Henrik IV grevskapet til biskopen som overdro det til Albert III, greve av Namur. Godefroid meglet i en strid mellom Henrik III av Luxembourg og Arnold I, greve av Loon, over tilsettelsen av en abbed til Sint-Truiden.

Godefroid hadde keiserens gunst og forsvarte dennes interesser i Lorraine. I 1102 stoppet han Robert II av Flandern som invaderte Cambrai. Etter at keiseren døde i 1106 besluttet hans sønn og etterfølger, Henrik V, som hadde vært i opprør, å hevne seg på sin fars tilhengere. Hertug Henrik av Nedre Lorraine ble fengslet og hans hertugdømme konfiskert og gitt til Godefroid. Etter at Henrik rømte fra fangenskapet forsøkte han å ta hertugdømmet tilbake og erobret Aachen, men mislykket til slutt.

I 1114 ledet Godefroid et opprør i Tyskland da det var en konflikt mellom keiseren og pave Paschalis II. I 1118 ble keiseren og hertugen forsont, og i 1119 døde Boudewijn VII av Flandern, og Flandern ble krevd av flere fordringshavere, en var Vilhelm av Ypres som hadde giftet seg med niese av Godefroids andre hustru. Godefroid støttet Vilhelm, men kunne påtvinge sitt krav mot det til Karl den gode. En annen som døde det samme året var Otbert. To menn ble valgt for å erstatte ham, og igjen stilte Godefroid seg på den siden som til slutt tapte.

Ved å gifte sin datter Adeliza av Louvain til kong Henrik I av England, som også var svigerfar til keiseren, økte han sin egen prestisje i stor grad. Imidlertid døde keiser Henrik V i 1125 og Godefroid støttet Konrad III, hertug av Franken, mot Lothair III av Supplinburg. Lothair ble valgt, og Lothair trakk tilbake hertugdømmet Nedre Lorraine og bevilget det til Waleran, sønn av Henrik som keiser Henrik V hadde avsatt i 1106. Uansett, Godefroid beholdt markgreveskapet Antwerpen og tittelen greve, som i 1183 ble omgjort til hertug av Brabant.

Etter at Karl den gode ble myrdet i 1127 ble det atter strid om etterfølgeren i Flandern. William Clito gjorde seg gjeldende, men ble snart møtt med opprør. Godefroid blandet seg inn på vegne av Thierry av Alsace, som hevdet seg mot Clito. Godefroid fortsatte krigen mot Liège og Namur.

Godefroid tilbrakte sine siste år i klosteret i Affligem. Han døde gammel av år den 25. januar 1139 og ble gravlagt i det venstre sideskipet i klosterkirken.

Familie og barn

Godefroid ble gift med Ida, en datter av Otto II av Chiny og Adelaide av Namur. De fikk flere barn:

• Adeliza av Louvain (født 1103 – død i klosteret i Affligem, 23. april 1151), gift med Henrik I av England, og senere William d'Aubigny, 1. jarl av Arundel (født 1109 – død 1151).
• Godefroid II av Louvain (født 1107 – død 12. juni 1142), hertug av Nedre Lotharingia, landgreve av Brabant, greve av Brussel og Louvain. Han giftet seg med Lutgardis av Sulzbach, datter av Berenger I av Sulzbach.
• Clarissa (død 1140).
• Henrik (død i klosteret i Affligem, 1141), munk.
• Ida (død 1162) gift med Arnold II, greve av Cleves (død 1147).

Litteratur

• Académie royale de Belgique, Biographie Nationale, v. 7, Brussels, 1883.
• FMG on Godfrey I, Count of Louvain