Glashedy
Glashedy (irsk: Glaiséidí)[1] er en liten øy nord i Irland, rundt 2 km fra Pollan Strand, 3 km vest for Trawbreaga Bay,[2] og omtrent 6 km sør for Malin Head i grevskapet Donegal. Glashedy Island har et areal på 22 548 m² som tilsvarer 2,25 hektar.[3] På det høyeste punktet er den 36 meter høy. Øya er ubebodd.
| Glashedy | |||
|---|---|---|---|
 Glashedy med heftige bølger rundt | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Irland | ||
| Posisjon | |||
 Glashedy 55°19′08″N 7°23′56″V | |||
Havet rundt øya er potensielt svært farlig for skipsfart og utrygt for ankring.[4] Steiner og brottsjø strekker seg opp til 1000 meter fra alle sider av øya. Vannet er relativt grunt på mellom 4 og 5 favner. Grunnene nord på øya er spesielt forræderske, og ligger på en dybde på bare 3 favner. Glashedy Sound er kanalen mellom øya og kysten. Det er også grunt.[5] Øya inneholder en rekke grotter. Øya består hovedsakelig av kvartsitt.[6]
Etymologi rediger
På 1600-tallet refererte engelske kilder til øya som Seale Island. Det fikk sitt nåværende navn tidlig på 1800-tallet. Det irske navnet Glaiséidí, hvor Glashedy er anglifisering av, er tolket som «øya med den grønne kappen» hvor glas er irsk for grønn. Det er avledet fra laget med gress på toppen av øya.[7]
Historie rediger
Det er referanser til øya i en rekke historiske geografiske undersøkelser av Inishowen. Den omtales som «Seale Island» i King James Patent Role (administrative poster) fra 1621. Den kalles «Glasseve» i Civil Survey av 1654.[8]
Crow's Maps of Donegal Estates, som ble satt sammen mellom 1767 og 1770, bruker øyas nåværende navn Glashedy. I Griffiths Valuation (1858) kalles øya også Glashedy, med eierskap av øya tilskrevet en John Harvey fra Clonmany, Donegal.[9]
Onsdag den 24. november 1841 ble en skonnert kalt «James Cook» truffet av kuling og gikk på grunn på noen steiner nær Glashedy Island og brøt sammen. Fartøyet hadde kurs fra Sligo til Glasgow med en last havre. Skipsføreren og ni fra mannskap druknet. En mann, James Fitzgerald, klarte å komme seg fram til øya. Været var for røft til at en redningsbåt kunne nå ut til øya. Kystvakten fra Rockstown på Urris klarte å komme seg til øya etter to dager, da den overlevende ble reddet i en avmagret og utmattet tilstand.[10] I januar 1845 forliste et skip ved navn «Harmony» etter at det traff steinene rundt Glashedy Island.[11]
I løpet av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble øya brukt som et gjemmested for å lage ulovlig destillert poitin.[12] Poitin eller potcheen (anglifisert som poteen) er tradisjonell irsk destillert drikke med tildels høyt alkoholinnhold, også kalt irish moonshine, således ikke lovlig, det som på norsk kalles hjemmebrent.[13] Det irske ordet for bakrus er póit.[14] I august 1900 kom en ekspedisjon bestående av sersjantene Gillespie og Quinn fra politistyrken Royal Irish Constabulary og herr Webber, stasjonsmesteren for kystvakten ved Malin Head, til øya. De fant flere hundre liter med sats, råstoffet for poitin. De fant også en stor mengde destillasjonsapparater i en hule som fungerte som et destillasjonsrom. Grotten var godt fylt med drivstoff og proviant.[15]
På 1930-tallet var fiskefeltene rundt øya ofte gjenstand for tyvfiske fra utenlandske trålere.[16]
Noen ganger har øya blitt brukt til å la sau gå fritt.[17] Vannet rundt har blitt brukt til å fiske etter sel.
Kultur rediger
Øya er referert til i novellen «Soft Rain» av Trisha McKinney, som ble kortlistet i 2013 Bord Gais Energy Irish Book Awards.[18] Glashedy var også gjenstand for et dikt skrevet av Danny O'Donnell.[19] Det er også lokaliseringen i en kortfilm av Michael McLaughlin.[20]
Folkeminne rediger
Øya er gjenstand for en lokal legende: Mellom Glashedy og Pollen Strand er det en «magisk øy» som dukker opp en gang hvert syvende år. Hvis en dødelig kan kaste litt leire og treffe øya, vil den forbli permanent over vannet, og den dødelige vil få besittelse av øya. Men hvis den dødelige tar øynene fra øya mens de samler leiren, vil øya forsvinne igjen.[21]
Bilder fra Glashedy Island rediger
_-_geograph.org.uk_-_1333823.jpg)
Referanser rediger
- ^ Glaiséidí / Glashedy Island, Placenames Database of Ireland
- ^ Walsh, David (2014): Oileáin. Pesda Press. ISBN 978-1-906095-37-6; s. 276.
- ^ Glashedy Island Townland, Co. Donegal, Townlands.ie. 22 June 2017.
- ^ The Irish Coast Pilot, Part 2. Great Britain. Hydrographic Office. 1917.
- ^ British Islands Pilot Volume 3. Washington Government Office. 1920. s. 514.
- ^ O'Reilly (1901): «On the waste of the coast of Ireland as a factor in Irish history», Proceedings of the royal Irish society. XXIV, s. 152
- ^ «Glashedy», Welovedonegal.com
- ^ «The Civil Survey 1654», Ulsterancestry.com
- ^ «Griffiths Valuation», Askaboutireland.ie 2017.
- ^ «Shipwreck and loss of ten lives», Belfast Newsletter. 30. november 1841.
- ^ «Ship news», Nenagh Guardian. 1. februar 1845.
- ^ «The last of the name», Donegal Democrat. 16. april 1992.
- ^ «Poteens / Poitins», Diffordsguide.com
- ^ Ó Dónaill, Niall (1977): Foclóir Gaeilge-Béarla. Dublin: Oifig na tSoláthair. s. 707.
- ^ «Illegal Distillation on Glashedy Island», Derry Journal. 31. august 1900.
- ^ «Poaching Trawlers», Derry Journal. 8. juni 1934.
- ^ History, Visit Ballyliffin
- ^ «Short Story of the Year 2013 Award Winner Revealed», Writing.ie
- ^ I am your rock, Youtube.com
- ^ McLaughlin, Michael (2018): «Glashedy - I am your rock», Youtube.com
- ^ Swan, H.P. (1969): Romantic Stories & Legends of Donegal. Belfast: Carter Publications. s. 160.
Eksterne lenker rediger
(en) Glashedy Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons