Glamdring

Glamdring var et sverd fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Sverdet ble skapt av alven Turgon i det første tidevervet. Det forsvant en tid, i flere tusen år, helt til Gandalv (sammen med Thorin Eikenskjold og følge) fant det i en trollhule nord for Kløvendal, sammen med sverdene Orcrist og Stikk, i boka Hobbiten og beholdt det som sitt eget sverd. Han brukte det også gjennom hele boka Ringenes herre.

Glamdring er oversatt som Fiendehammeren, og orkene (Tussene) i Hobbiten kalte den bare for Bank. Glamdring kommer fra Glamhoth: larmende hårde (med det menes orker) og derfor kan Glamdring bli ordrett oversatt som Orkehammer.

Glamdring, sammen med Orcrist, er beskrevet i Hobbiten som å ha vært sverd med meget vakre skjeder og hjaltet besatt med edle steiner, og Glamdring blir omtalt av Elrond som Fiende hammeren som en gang ble båret av Gondolins konge. I boka Ufullendte fortellinger er det en fotnote til historien Om Tuor og hans komme til Gondolin er det sagt at Turgons sverd var et sverd i hvitt og gull i en skjede av hvaltann (eng. ruel–bone), og selv om Glamdring ikke er nevnt med navn er det grunn til å to at dette er sverdet det er snakk om.

Glamdring ble mest sannsynlig tatt med vest over havet av Gandalv på slutten av det tredje tidevervet.

Glamdring har inskripsjoner av runer på alvespråket. I filmene som er utgitt av New Line Cinema og regissert av Peter Jackson sier disse runene følgende: Turgon Aran Gondolin, Tortha gar a matha Glamdring, Vegil Glamdring gud daelo. Dam an Glamhoth. Dette er oversatt til engelsk som Turgon, king of Gondolin, wields, has, and holds the sword Glamdring, Foe of Morgoth's realm, Hammer of the Orcs. Denne inskripsjonen blir ikke nevnt eller funnet i noen av J. R. R. Tolkiens materiale. Alt Tolkien sier i Hobbiten er at navnet på sverdet var gitt i rune, men ingenting blir eller sakt. Den oppfunnete inskripsjonen på sverdene laget til filmen, kan likevel være mulig, siden Elrond kunne identifisere at sverdet tilhørte Turgon.

Et problem med denne inskripsjonen er at den er på Sindarin, mens i et essay skrevet i den senere delen av Tolkiens liv står det at Turgon hadde gjeninnført Quenya som språket som ble brukt i hans hus i (se The Peoples of Middle-earth, s. 348). Det ble også sakt i Hobbiten at Gandalv ikke kunne lese runene, men at Elrond kunne, noe som antyder at runene ikke var vandlig Cirth men en slags spesiell type som Gandalv ikke kjent til, eller, mer sannsynlig, at det var en lite gjennomtenkt handling fra Tolkiens side, tatt i betraktning at det i begynnelsen ikke var meningen at Hobbiten skulle bli så tett vevd inn i Silmarillions legender. Så selv om inskripsjonene på sverdet i filmene om Ringenes herre er på Sindarin med Cirth, har det alviske språket helt klart utviklet seg fra Turgons tid, så det er mulig at Elrond, siden var en overlevende fra det første tidevervet, kunne lese og forstå inskripsjonen mens Gandalv som hadde levd i Aman fram til midten av det tredje tidevervet ikke kunne det.

Som alle andre høyalviske sved reagerte Glamdring med en blå eller hvit glød hvis orker (eller balroger) er i nærheten, og dette gjelder også Frodos sverd Stikk og Thorin Eikenskjolds sverd Orcrist, som også ble laget i Gondolin. Dette er likevel utelatt fra Ringenes herre filmene fra New Line Cinema fordi de mente det virket forvirrende.