Gjøvikblå
Gjøvikblå ble etablert som et begrep etter at Gjøvik Glassverk i perioden 1810–1817 økonomisk sett hadde hatt stor fremgang.[1][2] Tyngden i produksjonen ved verket var drikkeglass og karafler av klart eller farget glass. Det ble også fremstilt finere glassarbeider – og fra 1825 spesialiserte verket seg på produkter med den svært særpregede blåfargen som senere ble oppkalt etter byen der glasset med denne fargen ble produsert. Glassverket, som i 1804 ble grunnlagt av Caspar Kauffeldt, har hatt en omskiftende historie. Det ble nedlagt i 1844, men driften er senere gjenopptatt – og Gjøvik glassverk er i dag en levende bedrift med tilhold i Brennerigata 1-3, Gjøvik sentrum.
Blåfargen som glassverket benyttet kom fra koboltgruvene til Blaafarveværket på Modum.[2]
Glassverksgata i Gjøvik er oppkalt etter den tradisjonsrike bedriften.
Referanser rediger
- ^ «Om Gjøvik - Gjøvik kommune». www.gjovik.kommune.no. Besøkt 16. mars 2021. «1807 - Norges første privateide glassverk, Gjøvigs Glasværk, starter produksjon av vindusglass, senere krystall- og hvittglassproduksjon, samt butelje- og apotekerglass. Fra 1825 produseres farget glass. Fargen gjøvikblått er knyttet til produktene fra Gjøvik - mest kjent er potpourrikrukkene. Blåfargen er i dag representert i Gjøvik sitt byvåpen.»
- ^ a b «Historien». Gjøvik Glassverk. 19. august 2014. Besøkt 16. mars 2021. «Gjøvikverket er kanskje mest kjent for det blå glasset. Kobolt fra Blaafarveverket på Modum ble blandet i glassmassen og ga en fin dypblå farge. Blåfargen var moderne fordi den passet godt sammen med de mørke treslagene og bronsen som var populære materialer på den tiden.»
Eksterne lenker rediger
- Hjemmesiden til Gjøvik Glassverk Besøkt 17. mars 2021.