Gjøaneset er en tidligere hvalfangststasjonAmsterdamøya, i Albert I Land nordvest på Svalbard. Stedet ligger på en flat odde ved Gjøavatnet, Amsterdamøyas største innsjø, under en 130 meter høy utstikker av det bratte Hollendarberget. Stedet ligger midt på østkysten av Amsterdamøya, nord for Smeerenburg og Smeerenbukta. Det er også hvalfangergraver på Smeerenburgsletta ved Smeerenbukta mellom Gjøaneset og Smeerenburg.

Gjøaneset på kartet over Svalbard
Gjøaneset
Gjøaneset
Gjøaneset på kartet over Svalbard
Kart over Albert I Land med Amsterdamøya angitt.

Etter at briten Henry Hudson i 1607 oppdaget store bestander av hval rundt Svalbard, strømmet britiske og nederlandske hvalfangere til øygruppen. I 1614 utforsket nederlenderne Mauritius Bai (dagens Smeerenburgfjorden) og etablerte hovedstasjon i Smeerenburg sør på Amsterdamøya i 1617. En dansk-norsk militær flåtedemonstrasjon i 1615 ble operativt sett relativt mislykket, men medførte at dansk-norske hvalredere med kongelig støtte etablerte seg i Smeerenburg, i konkurranse med nederlenderne. Men Gjøaneset noen km lengre nord ble også brukt som hvalfangststasjon, av dansk-norske, baskiske eller engelske hvalfangere på 1600-tallet.

Gjøaneset danner en laguneformasjon med det lave og grunne Gjøavatnet, og på den smale landtangen mellom vannet i vest og havet i øst finner man to graver, en hustuft, og 100 meter mot sør ytterligere to graver. Ved nordsiden av vannet 1 km mot nord ligger en femte gravplass. Det er også noen undervanns-kulturminner, i alt 9 grav- og bosetningsminner.

Gjøaneset inngikk i Fangstfelt 23 i den norske fangstperioden som startet sent på 1800-tallet. Det var ingen permanente norske fangststasjoner her.

I 1973 ble området en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.

Litteratur rediger

  • Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993. ISBN 82-7666-064-9.

Eksterne lenker rediger