Giuseppe Simone Assemani

libanesisk prest

Giuseppe Simone Assemani (arabisk: يوسف بن سمعان السمعاني, Yusuf ibn Siman as-Simani, engelsk: Joseph Simon Assemani, latin: Ioseph Simonius Assemanus; født 27. august 1687 i Hasroun i Libanon, død 13. januar 1768 i Roma), noen ganger skrevet Asseman, var en orientalist.

Giuseppe Simone Assemani
JS Assemani.jpg
Født27. august 1687[1][2]
TripoliRediger på Wikidata
Død13. januar 1768[1][3][2]Rediger på Wikidata (80 år)
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Orientalist, katolsk prest (1710–)[4], bibliotekarRediger på Wikidata
Embete Katolsk erkebiskop, katolsk biskop (1766–), titulær erkebiskop (1766–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det osmanske rikeRediger på Wikidata

Giuseppe Simone Assemani

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han stammet fra den maronittiske slekten Assemani. Egentlig var Assemani ikke egentlig forstand et etternavn, men et arabisk patronym som betyr sønn av Simon (på italiensk er Simone dessuten blitt et mellomledd av hans navn; det tilsvarer det arabiske navn Shimʿūn.

Han var seminarist ved det pavelige maronittiske kollegium og studerte i Roma. Han ble presteviet 21. september 1710.

Oversetter og forskerRediger

Han ble engasjert i Vatikanbiblioteket i 1710 som oversetter av tekster på arabisk og gammelsyrisk.

Han foretok så fra 1715 til 1717 på pavelig oppdrag reiser gjennom Egypt, Libanon og Syria og samle mange orientalske håndskrifter og mynter og annet som ble bragt til Vatikanbiblioteket.

En senere reise fant sted på oppdrag av pave Klemens XIII i 1735-1738. Oppdraget var da å presedere over maronittenes synode (i 1736) på Libanonfjellet - under denne synoden ble grunnlaget lagt for den moderne maronittiske katolske kirke. Også denne gangen fant han anledning til å innsamle enda flere gamle verker, enda mer verdifulle enn ved den første reisen. Denne gangen hadde han med seg ca 2000 verker, og det som senere skulle bli kjent som Codex Assemanius. Dette siste var en evangeliarium som han hadde kjøpt i Jerusalem i 1736.

Hans innsamlede verker skulle utgjøre kjernen i Vatikanbibliotekets orientalske samlinger.

Vatikanbibliotekar, biskopRediger

Ved tilbakekomsten til Roma i 1738 ble han custos ved Biblioteca Vaticana og titularerkebiskop av Tyrus i Libanon. Han ble dessuten utnevnt av Carlo di Borbone (den senere Karl III av Spania) til offisiell historieskriver for Kongeriket Napoli.

I Roma gav han seg med en gang i kast med svært vidløftige planer om eiiteringen av og publikasjonen de mest verdifulle av de innsamlede verker. Hans oversettelse av Efrem Syrerens skrifter var også av stor betydning.

Hans bror Giuseppe Luigi Assemani og hans nevø Stefano Evodio Assemani var også fremragende orientalister.

HovedverkRediger

  • Bibliotheca orientalis Clementino-Vaticana / Josephus Simonius Assemanus. Rom 1719–1728, 4 bind. (syriske manuskripter).
    • Opptrykk: Hildesheim, New York: Olms o. J. Avec une postface par Joseph-Marie Sauget (fra 1975).
    • (Orientalische Bibliothek oder Nachrichten von syrischen Schriftstellern) Joseph Simonius Assemanns Orientalische Bibliothek oder Nachrichten von syrischen Schriftstellern / in einen Ausz. gebracht von August Friederich Pfeiffer. Deutsche Ausgabe von August Friedrich Pfeiffer, Erlangen 1770–1777, 2 Bände.
  • Italicae historiae Scriptores ex Biblioteca Vaticana. Roma 1751–1753, 4 bind.
  • Kalendaria Ecclesiae Universae. (Roma 1755–1757, 6 bind.
  • Bibliotheca iuris orientalis canonici et civilis. In 5 libris. (Roma 1762–1766, 5 bind).
    • Opptrykk: Aalen Scientia-Verlag o. J. (ca. 1969)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it
  2. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 218, besøkt 14. februar 2021
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123705494, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID assemjs, besøkt 3. februar 2021

Eksterne lenkerRediger