Åpne hovedmenyen
Klemens XIII
Clemens XIII
Clement xii.jpg
FødtCarlo della Torre di Rezzonico
7. mars 1693
Venezia
Død2. februar 1769
Roma
Gravlagt Peterskirken
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia, Universitetet i Padova
Beskjeftigelse Geistlig, katolsk prest (1731–)
Nasjonalitet Republikken Venezia, Kirkestaten
DåpsnavnCarlo della Torre Rezzonico
Valgt6. juli 1758
Innsatt16. juli 1758
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerBenedikt XIV
EtterfølgerKlemens XIV

Klemens XIII (Clemens XIII, egentlig Carlo della Torre Rezzonico, født 7. mars 1693 i Venezia i republikken Venezia, død 2. februar 1769 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 6. juli 1758 til sin død. Han var den 248. i paverekken.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Carlo della Torre Rezzonico var sønn til en venetiansk kjøpmann. Slekten hadde bygd upp en anseelig formue på handel, og hadde fått adels rang i 1687.

Han studerte hos jesuittene i Bologna og tok doktorgrad i rettsvitenskap ved universitetet i Padova i 1713. Deretter ble han utdannet i diplomati ved Accademia ecclesiastica i Roma for det pavelige diplomati. I 1716 inntrådte han i den romerske kuries Signatura Justitiæ og Signatura Gratiæ, ble samme år guvernør av Rieti, av Fano 1721, och var senere dommer ved Rotaen i Venezia.

Prest 1731, kardinal 1727, biskop 1741Rediger

Han ble presteviet den 23. desember 1731 i Roma. Pave Klemens XII utnevnte ham til kardinal i 1737 som kardinaldiakon for San Nicola in Carcere, og gav ham en rekke viktige verv i kurien.

Rezzonico ble utnevnt til biskop av Padova i 1743 og ble bispeviet i Roma av pave Benedikt XIV. Rezzonico visiterte sitt bispedømme en rekke ganger og reformerte måten det ble administrert, med hensyntagen til dispedømmets sosialt trengende. Han var det første som gjorde dette på lange tider.

PaveRediger

Han ble i et konklave som varte i seks uker og avholdt et stort anrtall avstemninger valgt til pavestolen den 6. juli 1758 og tok navnet Klemens XIII, til minne om den pave som hadde elevert ham til kardinalverdigheten. At pavevalget varte så lenge, skyldtes at fraksjonene lenge ikke ville jenke seg; til slutt kom det til direkte forhandlinger mellom de rivaliserende grupper. Rezzonico ble så valgt med 31 stemmer av 44 mulige, én stemme mer enn det som var nødvendig.

Han var venn og støtte av jesuittordenen, som allerede ble forfulgt i flere europeiske land. Den 7. januar 1765 bekreftet han ordenen med bullen Apostolicum pascendi munus. Flere stater i Europa krevde at jesuittene burde oppløses.

I Roma fremmet han etableringen av en tysk, en fransk og en engelsk kunstnerkoloni, som ikke bare beskjeftiget seg med religiøse temakretser.

Klemens XIII kalte inn for et konsistorium for å diskutere den kirkens aktuelle situasjon, men døde uventet kvelden før.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger