Giuseppe Migone
Giuseppe Migone (født 11. mai 1875 i Genova i Italia, død 1. januar 1951 i Roma) var kurieerkebiskop i den katolske kirke. Migone var privatsekretær for pave Benedikt XV.
Giuseppe Migone | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mai 1875 Genova | ||
Død | 1. jan. 1951 (75 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1898–), katolsk biskop (1936–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Italia (1946–1951) Kongedømmet Italia (1875–1946) |
Liv og virke
redigerPrest
redigerGiuseppe Migone studerte filosofi og katolsk teologi ved Almo Collegio Capranica i Roma. Den 14. august 1898 mottok han ordinasjonssakramentet for erkebispedømmet Genova av erkebiskopen av Genova, Tommaso Reggio.
Han ble privatsekretær for den genovesiske marki erkebiskop Giacomo Dalla Chiesa, da substitutt i Statssekretariatet, som i desember 1907 ble erkebiskop av Bologna etter kardinal Domenico Svampa. Mignone var da i nesten syv år sekretær også i Bologna for Della Chiesa,som ble kreert til kardinal i 1914. Under pavevalget senere samme år deltok Migone som konklavesekretær for erkebiskopen av Bologna.
To dager etter valget av pave Benedikt XV den 5. september samme år, ble hsn sammen med Alberto Arborio Mella di Sant'Elia og Rodolfo Gerlach og Camillo Caccia Dominioni til pavelig kammerherre - det vil si i sekretærgruppen - , et embete han hadde til pavens død. Etter valget av Benedikt XVs etterfølger den 7. februar 1922 kalt til samme stilling for pave Pius XI, sammen med Alberto Arborio Mella di Sant'Elia, Federico Callori di Vignale, Monalduzio Leopardi og Carlo Confalonieri, til hvem den følgende 26. mars også tilkom Diego Venini.
Den 30. mars 1924 etter ble han utnevnt til apostolisk legat for å overbringe kardinalhatten til den nye spanske kardinal Eustaquio Ilundáin y Esteban, erkebiskop av Sevilla.
Titulærerkebiskop
redigerDen 19. desember 1935 utnevnte pave Pius XI ham til titulærerkebiskop av Nicomedia og utnevnte ham til pavelig almonissær. Han innehadde embbet fra 1935 til 1951. Pius XI bispeviet ham den 19. januar 1936 i Peterskirken; medkonsekratorer var erkebiskop emeritus av Izmir, Giovanni Battista Federico Vallega og pavens sakristan, kuriebiskop Agostino Zampini O.S.A.
Han deltok i kraft av sitt embede under den pavelige dedisvakans og påfølgende pavevalg i 1939.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Biskop Giuseppe Migone (1875-1951 ) *1936[1]
Referanser
rediger- ^ catholic-hierarchy.org mig, lest 6. juni 2022