Giuseppe Campanari
Giuseppe Campanari (født 17. november 1855, død 31. mai 1927)[4][5][Note 1] var en italienskfødt operasanger, barytonspiller og cellist. Han ble senere amerikansk statsborger.
| Giuseppe Campanari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. nov. 1855[1][2] Venezia | ||
| Død | 31. mai 1927[1][2][3] (71 år) Milano | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, musikkpedagog | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1927) | ||
Campanari opptrådte først som cellist i Milanos La Scala og turnerte store deler av Europa. Han emigrerte senere til USA, der han først spilte cello som solist ved Boston Symphony Orchestra, og etter hvert ble utnevnt som professor i cello ved «New England Conservatory of Music» i Boston. Han trakk seg fra begge disse stillingene for å vie livet sitt til sang, som han hadde studert årene før, og han ble en viktig operastjerne hos Metropolitan Opera.
I tillegg opptrådte han ved de fleste store operahus i Europa, inklusive flere sesonger ved den kongelige operaen, Covent Garden i London. I tillegg deltok han på konsertturnéer med de store sopraner, som Lillian Nordica, Marcellina Sembrich-Kochanska, Nellie Melba og Eames.[6]
Tidlig karriere
rediger
Giuseppe Campanari ble født i Venezia i 1855, og ble hyllet som en cellovirtuos allerede i ni-årsalderen. Han turnerte Europa med sin bror, Leandro, og opptrådte på konserter i de største europeiske byer.[6] Han ble ansatt som første solocellist ved La Scala i Milano under dirigenten Alberto Mazzucato, da han var sytten år gammel.[7]. I sin karriere som cellist, opptrådte han hyppig i kammermusikkonserter med ledende kunstnere, som Joachim Wieniawski og Saint-Saëns[6]. Han at sangkunst var spennende, så han studerte derfor sang ved siden av cellospillingen.[6]. Hans første forsøk som operasanger var i Un ballo in maschera ved Teatro Dal Verme i Milano i 1880.[7][Note 2][4] Etter mye sang i store italienske byer, reiste han til Spania.[7]
Karriere i USA
redigerCampanari ble invitert til USA av ledelsen ved Boston Symphony Orchestra og reiste dit i 1884.[8] Der tok han igjen opp stillingen som første solocellist under dirigenten Wilhelm Gericke.[6] I 1888 ble han en av de første medlemmer av Adamowski String Quartet, som ble ledet av fiolinisten Timothee Adamowski.
Han sang først Valentine i Faust med «Emma Juch Opera Company» da deres baryton, Alonzo Stoddard, ble syk. Dette ble ikke nevnt i pogrammet og ingenting kom ut av det. Han fortsatte å spille cello, og sang ikke profesjonelt på to år. Han fikk etter hvert flere muligheter, etter at den prominente dirigenten Arthur Nikisch gav ham en åpning i Louisville, Kentucky.[7]
Campanari hadde sin første offisielle operadebut som Tonio i I Pagliacci med «Hinrichs' Opera Company». Han opptrådte i New York City den 15. juni 1893, som den første sangeren i denne rollen i de Forente Stater.[9]
Han fikk sin debut 30. november 1894 ved New York Metropolitan Opera, da han sang rollen som Count di Luna i Il trovatore. Han hadde tidligere sunget denne rollen med Hinrichs. New York Times (16. mai 1893) beskrev forestillingen som «the most satisfactory work of the evening, with the great heroic tenor Tamagno as Manrico».[10] I 1895[4] fikk han sitt gjennombrudd, da han sang i den første amerikanske oppsetningen av Falstaff, med Victor Maurel i hovedrollen.[10] Han sang også i den første Marcello i La Bohème (1900), og Papageno i den første oppsetningen av Die Zauberflöte (1902–1903) ved New York Metropolitan Opera. Begge oppsetninger ble fremført på italiensk. Campanari forble ved operaen frem til mai 1912,[8] og opptrådte i mer enn 200 forestillinger i løpet av sin karriere der.[4]
Pensjonering
redigerEtter at han pensjonerte seg fra musikken, hadde han et kort intermesso med vaudeville, men fant ut at to forestillinger om dagen var for krevende i hans alder.[8] Han underviste så i sang, først i New York og senere i Milano, hvor hans datter, Marina, var sopran.[4] Han døde i Milano i 1927, 71 år gammel.[9]
Campanari gjorde en rekke akustiske innspillinger før første verdenskrig. Hans første innspillinger var med plateselskapet Columbia i 1903. Tross tidlige innspillinger er de bemerkelsesverdig klare, gjengir en god effekt av hans varme og myke, veltrenede stemme.[11] Noen er utgitt på nytt som CD-plater.
Noter
rediger- ^ Cooke (1921) gives his date of birth as 17 November 1858 but this is unlikely given the d.o.b. of his brother Leandro.
- ^ Grove sier at han mistet stemmen og måtte gå tilbake til orkestergraven, men dette er ikke i samsvar med New York Times oppslag 7. juli 1893.[1]
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cg020w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0132087, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Grove Dictionary of Music and Musicians
- ^ James Francis Cooke (1921) Great Singers on the Art of Singing, Theodore Presser Co.
- ^ a b c d e The Coit Lyceum Bureau, Cleveland, Ohio, managing agency
- ^ a b c d New York Times (2. juli 1893) "Gossip of Concert Hall and Opera House"
- ^ a b c The Musical Archeologist
- ^ a b "Giuseppe Campanari", Baker's Biographical Dictionary of Musicians, New York: Schirmer (2001) Gale Biography In Context, accessed Web 17 Sep 2010
- ^ a b New York Public Library Digital Collections Arkivert 25. mai 2006 hos Wayback Machine.
- ^ The Internet Archives
Eksterne lenker
rediger- (en) Giuseppe Campanari på Internet Movie Database
- (en) Giuseppe Campanari på Discogs
- (en) Giuseppe Campanari på MusicBrainz