Giovanni Battista Zeno
Giovanni Battista Zeno eller Zen (født 1439/1440 i Venezia, død 7. mai 1501 i Padova) var en av den katolske kirkes kardinaler.
| Giovanni Battista Zeno | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1439 Venezia | ||
| Død | 7. mai 1501 Padova | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Markuskirken | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Giovanni Battista Zeno stammet fra en venetiansk dogefamilie. Han var sønn av Nicolò Zeno og hans hustru Elisabetta Barbo, som var niese til pave Eugenius IV og søster til pave Paul II, dermed var han også fetter til kardinal Giovanni Michiel.
Han studerte ved Universitetet i Padova og promoverte til doktor i sivilrett og i kirkerett. Deretter ble han Primicerius ved der Markuskirken i Venezia og i 1462 kannik ved Peterskirken i Roma. Han bodde med sin onkel, pave Paul II, i Vatikanpalasset. Den 23. desember 1467 mottok han som kommender benediktinerklosteret Abbazia Santo Stefano i Carrara i bispedømmet Padova og likeså klosteret Mozza ved Aquileia, etter at paven gav avkall på disse. I 1467 ble Giovanni Battista Zeno apostolisk protonotar.
Kardinal, biskop rediger
Han ble kreert til kardinaldiakon av sin onkel pave Paul II 22. november 1468. med Santa Maria in Portico Octaviae som titteldiakonia. Den 18. mars 1470 ble Giovanni Battista Zeno utnevnt til biskop av Vicenza, men tiltrådte der først i 1478 og innehadde dette embede til sin død. Antagelig opterte han allerede i mars i 1470 for kardinalsklassen kardinalprest og fikk da som tittelkirke Sant'Anastasia, og mottok da rett etter bispevielsen.
I august 1470 ble han gjort til erkeprest i Vatikanbasilikaen (Peterskirken). Han deltok i konklavet i 1471, som valgte pave Sixtus IV. Den 9. juni 1477 utnevnte paven ham til legatus a latere i Venezia. Han ble den 8. oktober 1479 elevert til kardinalbiskop med det sububikariske bispedømme Frascati. Den 7. januar året etter ble han kardinalkollegiets camerlengo; denne oppgave innehadde han til 8. januar 1481. Deretter tjente han under Sixtus IVs pontifikat, legat i Perugia og Umbria.
Som biskop var han hovedkonsekrator av Giovanni Paternione, biskop av Malta (1479).[1]
Han deltok atter i konklave i 1484, som frambragte pave Innocens VIII. Ved det neste konklavet, i 1492, ble han selv ansett som papabile - kong ferdinand I av Napolis foretrukle; men i steden valgte kardinalene den spanske kardinal Rodrigo Borgia (pave Aleksander VI) til pave.[2]
Alderdom, død rediger
Kardinal Zen nøt stort ry for lærdom og fromhet, en mann av uklanderlig karakter. Han lot istandsette eller bygge flere kirker i Roma, Verona og Cremona. I sin alderdom trakk han seg i januar 1492 unna pave Aleksander VIs ståkete hoff og dro til Padova. Der døde han 7. mai 1501; det ble formodet at han nar blitt forgiftet.
Et staselig monument over Zeno ble i 1505 oppsatt i Markuskirken i Venezia.
Testamentarisk skjenket han Republikken Venezia 200.000 dukater på betingelse av at det hvert år ble feiret et requiem for hans sjels frelse; videre etterlot han r 50.000 scudi for almisser og veldedighet. Dogen og republikkens senatorer pleide å være til stede ved requiemmessene. Han samling av 32 tapisserier er blitt ivaretatt av Museo di San Marco i Venezia.[3]
Referanser rediger
- ^ Cheney, David M. «Giovanni Battista Cardinal Zeno». Catholic-Hierarchy.org. Besøkt 14. februar 2019.
- ^ Enciclopedia Treccani
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mai 2015. Besøkt 1. november 2020. auf den Webseiten des Museo di San Marco, www.museosanmarco.it, 11. oktober 2016