Gilling (norrønt: Gilling) er en jotun i den norrøne mytologien. Snorre Sturlason omtaler ham i en slags birolle i Skaldskaparmål i Den yngre Edda.

Odin, Gillings sønn Suttung og hans datter Gunnlod. Avbildning fra Gotland

De to mytologiske dvergene Fjalar og Galar hadde tatt livet av den kloke Kvase og helt blodet hans opp i tre kar (Odrøre, Són og Bodn) og blandet det med honning. Av dette ble det en mjød som gjorde hver den som drikker av den til skald eller dikter[1]. Dvergene kaller så til seg jotnen Gilling og får ham til å ro seg ut mot fremmede land. Men båten går på et skjær og kullseiler. Gilling drukner, men dvergene får båten på rett kjøl og kommer seg til land. Når de kommer tilbake forteller de kona til Gilling om ektemannens skjebne. De lurer henne til å gå ut, og den ene dvergen slipper da en kvernstein i hodet på henne fra taket og dreper henne.

Gilling var far til jotnene Suttung og Bauge. Suttung hevnet far sin ved at han tok dvergene til fange og ville sette dem ut på et skjær som ble oversvømt ved flo sjø. Dvergene kjøpte seg fri med å overlate skaldedrikken til Suttung. Historien fortsetter med at Odin ønsker å få tak i skaldedrikken, og han oppsøker Suttungs bror Bauge som etter endel viderverdigheter hjelper Odin inn til Suttungs datter Gunnlod som vokter diktermjøden. Historien ender med at Odin sover tre netter hos Gunnlod, drikker opp all mjøden i de tre karene og med nød og neppe kommer seg hjem til Valhall med Suttung i hælene.

ReferanserRediger

  1. ^ Snorre Sturlasson, Den yngre Edda, Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s 98-100