Gillebrìghde Albanach

Gillebrìghde Albanach (livslengde ukjent, men han var aktiv i årene 1200 til 1230) var en skotsk poet og korsfarer.

Gillebrìghde Albanach
Født12. århundreRediger på Wikidata
Død13. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Skottland

Korsfarer og poet rediger

Gillebrìghde deltok i det femte korstoget sammen med en annen skotsk gæler, Muireadhach Albanach, nådde Akko (i dagens Israel) i 1218 eller året etter, og fulgte hovedmengden av korstoget via Kypros til Damietta[1] nord for Kairo i Egypt. Han kan ha vært på korstog inntil 1224 eller rett etter.[2]

Når han ikke var på korstog brukte Gillebrìghde mesteparten av sitt liv som poet i Irland. Hans panegyriske (lovprisende) dikt er alle dedikert til irske beskyttere. Han betraktes som skotsk, ikke irsk, ettersom referansene til Skottland beskriver landet som «duthchas damh», «my dúthchas» («innfødt sted», «arv», «føderett» etc) og «dom thír» («mitt land»).[3] Omtrent syv av hans dikt har overlevd, fem panegyriske dikt og to korsfarerdikt.[4] og to korsfarerdikt.[5]

Panegyriske dikt rediger

De overlevnende panegyriske diktene ble skrevet for to irske beskyttere, Donnchadh Cairbreach Ó Briain (død 1242), konge av Thomond; og Cathal Croibhdhearg Ó Conchubhair (død 1224), konge av Connaught.

  • «Aisling ad-chonnarc ó chianaibh» (Et syn jeg så en tid tilbake) – skrevet for Donnchadh Cairbreach Ó Briain.
  • «Fada Dhamh druim re hÉirinn» (Lenge har jeg hatt ryggen mot Irland) – skrevet for Cathal Croibhdhearg Ó Conchubhair.
  • «Sgían mo charad ar mo chliú» (Min venns kniv ved min side) – skrevet for Donnchadh Cairbreach Ó Briain.
  • «Tabhraid chugam cruit mo ríogh» (Bring meg min konges harpe) – skrevet for Donnchadh Cairbreach Ó Briain.
  • «Tháinig an Craobhdhearg go Cruachan» (Den Røde Hånd har kommet til Cruachan) – skrevet for Cathal Croibhdhearg Ó Conchubhair.

Korsfarerdikt rediger

  • «A ghilli gabhus an stiúir» (O Gutt hvem tar hjelmen) -
  • «A Mhuireadhaigh, meil do sgín» (Muireadhach, kvess din kniv)

Noter rediger

  1. ^ Alan MacQuarrie, Scotland and the Crusades, (Edinburgh, 1997), side 38.
  2. ^ Thomas Owen Clancy (ed.), The Triumph Tree: Scotland's Earliest Poetry, 550–1350, (Edinburgh, 1998), side 247.
  3. ^ Wilson MacLeod, Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, c. 1200-1650, (Oxford, 2004), p. 88
  4. ^ Egentlig, Dr. Wilson MacLeod, op. cit., side 87, sier «Omtrent åtte dikt overlevde... disse inkluderer seks panegyriske», men hans egen liste inneholder kun fem av disse.
  5. ^ Detaljene om tilgjengeligheten av disse diktene på trykk (både panegyriske og korsfarer) kan bli funnet i MacLeod, op. cit., side 87, n. 109.

Referanser rediger

  • Clancy, Thomas Owen (ed.), The Triumph Tree: Scotland's Earliest Poetry, 550–1350, (Edinburgh, 1998), pp. 247-57, 262-68
  • MacLeod, Wilson, Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, c. 1200-1650, (Oxford, 2004)
  • MacQuarrie, Alan, Scotland and the Crusades, (Edinburgh, 1997)