Gilgal
Gilgal er et stedsnavn i oldtidens Israel som hovedsakelig viser til det første leirstedet til israelittene, i henhold til Josvas bok, da de kom til landet vest for Jordanelven. Gilgal forble byen som Josva ledet sine angrep på kanaanittene. Stedet ble en helligdom ved at tolv mann, en for hver av de israelittiske stemmene, bar hver sin stein fra Jordanelven og la disse i sirkel.[1]
En del moderne forskere, blant annet Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman, har argumentert for at dette er en etiologisk myte skapt av forfatteren av Josvas bok for å forklare hva som egentlig var en neolittisk steinsirkel.[2] En eksisterende megalittisk steinsirkel som ligger på Golanhøyden, rundt 16 km øst for østkysten av Genesaretsjøen, har i dag det arabiske navnet Rujm el-Hiri eller Rogem Hiri, og heter גִּלְגַּל רְפָאִים, Gilgal Refā'īm, på hebraisk. Betydningen av det hebraiske navnet er «Åndenes hjul» hvor Refa'im betyr «ånder».[3] Betydningen av Gilgal som «hjul» kommer fra det hebraiske verbet galal, å rulle noe på, unna, også i betydningen hjul.[4]
Nevnte Gilgal med de bibelske tolv steinene skal ha vært lokalisert ved den østlige grensen av byen Jeriko.[5] Stedet har blitt forsøksvis identifisert med Khirbet en-Nitleh, men dagens forskere anser Khirbet El Mafjir, som ligger rundt 2 km nordøst for oldtidens Jeriko som en bedre kandidat.
rediger
Gilgal betyr bokstavelig avvelting, «og Herren sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt. – Siden har dette stedet vært kalt Gilgal like til denne dag». Der det mulig at det var flere steder som ble kalt for Gilgal.
Det er nevnt et Gilgal i Femte Mosebok [6] som er beskrevet for å ha hatt Gerisimfjellet og Ebalfjellet foran seg. Dets lokalisering er betydningsfullt ettersom det bidrar til å fastsette betydningen av disse religiøst betydningsfulle fjellene.
Gilgal er også nevnt i Samuelsbøkene som et sted som var inkludert i Samuels årlige kretsløp og som stedet hvor han ga ofringer etter at Saul var blitt salvet til konge, og hvor Samuel fornyet Sauls kongeverdighet sammen med folket.[7] Det er mulig at dette er ikke ment som et stedsnavn, men ganske enkelt var enda en gammel steinsirkel. Det er betydningsfullt at det åpenbart ble betraktet som et hellig sted i Bibelen framfor et hedensk et.
I Kongebøkene er et Gilgal nevnt som et sted hvor en gruppe profeter hørte til. Teksten hevder at Elia og Elisja kom herfra da de dro ned til Betel fra Gilgal.[8] Det antyder at det var et sted i nærheten av Betel og således i et fjellrikt land, noe som er ganske forskjellig fra det stedet som er assosiert med Josva.
Referanser rediger
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 4:3[død lenke]
- ^ Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2002): The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Isreal and the Origin of Sacred Texts, Simon and Schuster
- ^ «Rogem Hiri - Ancient- Mysterious Construction»
- ^ «Gilgal», Meaning and etymology of the Hebrew name Gilgal
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 4:19[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 11:29-30[død lenke]: «Araba-sletten rett imot Gilgal, ved More-eika.»
- ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 7[død lenke] og 11[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 2:1-2[død lenke]
Se også rediger
- Gil-galad, en fiktiv figur hos J.R.R. Tolkien