Gerhard Seeberg

norsk prest

Gerhard Seeberg (født 30. juli 1734 i Tønsberg, død 1813) var en norsk prest, kjent som sogneprest i Tune i Hans Nielsen Hauges ungdomstid.

Gerhard Seeberg
Født30. juli 1734Rediger på Wikidata
Død1813Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Gerhard Seeberg var sønn av Johan Larsen Seeberg, en handelsmann i Tønsberg, og Margrethe Lange. Han ble student i 1752, tok attestas i 1755 og holdt dimisspreken i 1757. Senere studerte han ved Elers' kollegium i København, hvor han satte seg i gjeld og ble kjent for sine teologiske spekulasjoner. I 1771 utga han Hellige Betragtninger over den allerhøjeste og dyrebareste Tros og Kjærligheds Lærdomme, som skal ha blitt utgitt på prinsesse Charlotte Amalies bekostning.

I 1778 ble Seeberg på arveprins Fredriks befaling utnevnt til sogneprest i Tune i Norge, hvor han forsøkte å få i stand en vekkelse. Han ble i 1795 avsatt ved høyesterettsdom fordi han hadde nektet menigheten sakramentet og nektet å reise i sognebud. Siden levde han som pensjonist i København, hvor han utga tidsskriftet Jesus Tidende.

Einar Molland omtaler Seeberg som «en eksentrisk person» og «ytterliggående herrnhuter. Han fikk bare noen få tilhengere blant menigheten i Tune, «seebergianerne». Den unge Hans Nielsen Hauge, var motstander av Seeberg og angrep ham i skriftet Verdens Daarlighed. Einar Molland mener likevel at Hauge kan ha blitt påvirket av Seeberg, for eksempel i måten han opptrådte som sjelesørger på tomannshånd.

LitteraturRediger