Gerhard Kittel
Gerhard Kittel (født 23. september 1888 i Breslau i Tyskland, død 11. juli 1948 i Tübingen) var en tysk protestantisk teolog; han var leksikograf av bibelske språk. Han markerte seg som en entusiastisk tilhenger av nasjonalsosialismen [8] og var åpent anti-semittisk.[9][10] Inmnenfor bibelstudienme er han best kjent for sin Theologisches Wörterbuch zum Neuen Testament.
| Gerhard Kittel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1888[1][2][3][4] Wrocław[5] | ||
| Død | 11. juli 1948[1][2][3][4] (59 år) Tübingen[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, politiker | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Kyffhäuserbund | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Gerhard Kittel var sønn av gammeltestamentlæreren Rudolf Kittel.[8] Han giftet seg med Hanna Untermeier i 1914; de fikk ingen barn. Han gikk på König-Albert-Gymnasium i Leipzig og så på byens universitet, der han fra 1907 til 1912 studerte teologi og oprientalske språk. Visere studiesteder var Tübingen, Berlin og Halle.
Teolog rediger
I 1913 ble han promovert til doktor og habiliterte seg i Kiel.
Under første verdenskrig var Kittel marinepastor, i 1917 ble han privatdosent i Leipzig og ledet det kirkelige religionslærerseminar til han i 1921 ble ekstraordinær professor. Senere samme år ble han ordentlig professor for Det nye testamente i Greifswald og overtok i 1926 Adolf Schlatters lærestol i Tübingen. Her publiserte han studier og oppsatser om den antikke jødedom og palestinsk urkristendom.
Virke under nazismen rediger
I mai 1933 ble han medlem av nazistpartiet.[11] Før dette hadde han ikke hatt noe markert politisk engasjement, men han kalte nå nazistpartiet «en folkeligbasert fornyelsesbevegelse tuftet på kristen moral».[11]
Under Det tredje rikes tid produserte han antisemittisk propaganda fremstilt som vitenskapelige arbeider.[8] Han var professor for protestantisk teologi og Det nye testamente ved universitet i Tübingen, og publiserte studier som fremstilte det jødiske folk som en historisk fiende av Tyskland, kristendommen og europeisk kultur.
I en forelesning i juni 1933 kalt Die Judenfrage (Det jødiske spørsmål), som kort etter utkom skriftlig, gikk han inn for at tyske jøder skulle fratas sitt statsborgerskap, og fjernes fra yrker knyttet til medisin, jus, undervisning og journalistikk, og for å forby ekteskap eller kjønnslig samkvem med ikke-jøder - på denne måte foregrep forelesningen nazistisk politikk med to år - i 1935 kom Nürnberglovene med blant annet den nevnte fratakelse av statsborgerskap (1935).[8] Kittel var en nær venn av Walter Frank, og sluttet seg ved opprettelsen i 1935 til Franks Reichsinstitut für Geschichte des neuen Deutschlands, en sterkt politisert organisasjon som anså seg for å bedrive avansert forskning. Innen dette institutt ble Kittel tilknyttet den svært anti-semittiske Forschungsabteilung Judenfrage.[11]
Etterkrigstiden rediger
I 1945, etter at Det tredje rike kapitulerte til de allierte, ble Kittel arrestert av de franske okkupasjonsstyrker, fratatt sitt embede og internert i Balingen. I 1946 ble Kittel satt fri i påvente av en rettssak planlagt for senere. Han ble fram til 1948 imidlertid forbudt å reise til Tübingen. Fra 1946 til 1948 var han sjelesørger i Beuron. I 1948 fikk han lov til å vende tilbake til Tübingen, og døde året før rettssforfølgelsen av ham skulle gjenopptas.[11]
Verker i utvalg rediger
- Die Oden Salomos überarbeitet oder einheitlich, 1914
- Jesus und die Rabbinen, 1914
- Die Probleme des palästinensischen Spätjudentums und das Urchristentum, 1926
- Urchristentum, Spätjudentum, Hellenismus, 1926
- Die Religionsgeschichte und das Urchristentum, 1932
- Founder and co-editor of the "Theologisches Wörterbuch zum Neuen Testament", 5 vols., 1933-1979
- Ein theologischer Briefwechsel mit Karl Barth, 1934
- Christus und Imperator, 1939
- Das Antike Weltjudentum - Forschungen zur Judenfrage (World Jewry of antiquity), 1943 with Eugen Fischer.[12]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Gerhard (1888-1948) Kittel, Babelio forfatter-ID 202391[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kittel-gerhard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Robert P. Ericksen (2012). Complicity in the Holocaust: Churches and Universities in Nazi Germany. Cambridge University Press. s. 8, 31-32. ISBN 110701591X.
- ^ Robert Ericksen: Theologians Under Hitler. Yale University Press.
- ^ Max Weinreich. Hitler Professors, Yale University Press, 1999.
- ^ a b c d Robert P. Ericksen, "Theologian in the Third Reich: The Case of Gerhard Kittel", Journal of Contemporary History, Volume 12, Number 3, July 1977, pp. 596, 599, 617-18
- ^ Das Antike Weltjudentum - Forschungen zur Judenfrage. 1943.
Eksterne lenker rediger
- (de) Christof Dahm: «Kittel, Gerhard» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 1544–1546.
- Gerhard Kittel by Textus Receptus