Gerasimovdoktrinen

Gerasimovdoktrinen (russisk:Доктрина Герасимова) et utenrikspolitisk program som tilskrives den russiske generalstabssjef armégeneral V.V. Gerasimov.

Armégeneral Valerij Gerasimov

Doktrinen omdefinerer det moderne begrepet mellomstatlig konflikt, og militær handling settes på linje med politiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og andre ikke-militære aktiviteter. Doktrinen ble kjent etter utgivelsen i februar 2013 og Russlands påfølgende handlinger mot Ukraina, som sammenfaller med avhandlingen av denne doktrinen. Ifølge noen forskere er sentrale elementer i Gerasimovdoktrinen kjernen i begrepet "nygenerasjonskriger". Det finnes imidlertid meninger om at hybridkrigføringer er et fremmed begrep i russisk militærteori.

Begrepet stammer fra en tale som sjefen for det russiske forsvarets generalstab, Valerij Gerasimov, holdt for Det militær-vitenskapelige akademi i februar 2013. Talen referert til an rapport om hybridkrigføring. Et sammendrag av denne rapporten ble publisert i Gerasimovs artikkel «The Value of Science in Foresight» i tidsskriftet «Militærindustriell Kurer». [1] Artikkelen ble omtalt i det engelskspråklige magasinet Military Review, og gjentatte ganger siden sitert i vestlig presse.[2]

Den britiske akademikeren Mark Galeotti (en) hevder å være den første som brukte begrepet "Gerimasovdoktrinen" om innholdet i Gerimasovs tale. Det var i et blogginnlegg der han oversatte Gerimasovs innlegg til engelsk og tilføyde sine egne kommentarer, og trengte en "snappy" overskrift.[3] Siden har Galeotti vært svært kritisk til bruken av begrepet, og mener en slik doktrine ikke eksisterer, er misforstått og ikke kan tilskrives Gerimasov.[4][5]

Gerasimovdoktrinen er et svar på læren om de såkalte fargerevolusjonene, spesielt hendelsene i den arabiske våren. Ifølge noen eksperter er dens viktigste elementer basert på de historiske røttene til den tidligere russiske militære doktrinen og viser en slående likhet med bestemmelsene i den kinesiske doktrinen om "ubegrenset krig" publisert i 1999. Det antas at denne doktrinen kan sees på som en revurdering i realitetene i det 21. århundre av det velkjente begrepet ikke-tradisjonell krigføring, som i moderne russisk militær terminologi har blitt kalt «ikke-lineær». Innenfor disse visjonene er hovedformålet med «ikke-lineær krigføring» å oppnå de nødvendige strategiske og geopolitiske resultater ved hjelp av et bredt spekter av ikke-militære metoder og midler:

  • åpent og skjult diplomati,
  • økonomisk press,
  • oppnå sympati blant lokalbefolkningen, etc."

En rapport fra FFI "Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt" bruker Gerasimovdoktrinen som en av kildene.[6]

ReferanserRediger