Georges Goyau (1869–1939) var en fransk historiker og essayist som spesialiserte seg innen religiøs historie. Han var medlem av Académie française fra 1922.

Georges Goyau
Goyau i 1922
Født31. mai 1869[1][2][3]Rediger på Wikidata
Orléans (Frankrike)
Død25. okt. 1939[1][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Bernay (Frankrike)
BeskjeftigelseHistoriker og essayist
Embete
  • Secrétaire perpétuel de l'Académie française (1938–1939)
  • seat 11 of the Académie française (1922–1939) Rediger på Wikidata
Akademisk gradAgrégation d'histoire
Utdannet vedLycée Louis-le-Grand
École normale supérieure
EktefelleLucie Faure-Goyau (1903–)
Juliette Heuzey (1916–)
NasjonalitetFrankrike[4][5]
GravlagtPère Lachaise
Grave of Goyau
MorsmålFransk
SpråkFransk[6][7]
Medlem avAcadémie française (19221939) (erstatter: Denys Cochin, erstattet av: Paul Hazard)[8]
Ligue de la patrie française
Société de l'histoire de France (1924–)
Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
UtmerkelserPrix Bordin (1898)
Vitet Prize (1908)
PseudonymLéon Grégoire

Liv og virke rediger

Han var født den 31. mars 1869 i Orléans, rundt 111 km sørvest for Paris, hvor han gikk på skole før han flyttet over på Lycée Louis-le-Grand og deretter École Normale Supérieure, begge i Paris. Han ble deretter i 1892 foreleser ved Den franske skole i Roma, et institutt for historie, arkeologi, og samfunnsvitenskaper. Fra 1894 skrev han for Revue des deux Mondes, et månedsmagasin for kultur og litteratur. Han bidro med mange artikler om katolsk kirkehistorie, for eksempel: L’Allemagne religieuse : le protestantisme et le catholicisme («Det religiøse Tyskland: Protestantisme og katolisisme»), L’Église libre dans l’Europe libre («Den frie kirke i det frie Europa»), Les Origines religieuses du Canada («Det religiøse opprinnelse i Canada»), L’Effort catholique dans la France d’aujourd’hui («Den katolsk innsats i dagens Frankrike») og Le Catholicisme, doctrine d’action («Katolisisme, doktrine i virksomhet»). I 1922 ble han valgt til medlem av Académie française, hvor han han hadde sete 11, og tjenestegjorde som sekretær frem til sin død den 25. oktober 1939.

Han ble svigersønn til den franske president Félix Faure. Hans andre ekteskap var med den katolske forfatterinne Juliette Heuzey, som mintes ham i boken Dieu premier servi. Georges Goyau : sa vie et son œuvre i 1947.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jb09zh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12051976f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12051976f.
  7. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 35377507, Wikidata Q16744133 
  8. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID georges-goyau[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Heuzey, Juliette (1947): Dieu premier servi. Georges Goyau : sa vie et son œuvre, Paris.
  • Grondeux, Jérôme (2007): Georges Goyau (1869–1939): Un intellectuel catholique sous la IIIe République, Roma: École française de Rome. Collection de l'École Francaise de Rome, 38.

Eksterne lenker rediger