Georges-Eugène Haussmann

(Omdirigert fra «Georges-Eugène Baron Haussmann»)

Georges Eugène Haussmann (født 27. mars 1809 i Paris, død 11. januar 1891 samme sted), bedre kjent som Baron Haussmann, var en fransk byplanlegger. Han hadde ansvaret for Paris' nye byplan, som ble gjennomført mellom 1853 og 1870.

Georges-Eugène Haussmann
Født27. mars 1809[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død11. jan. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, funksjonær, arkitekt, byplanlegger Rediger på Wikidata
Embete
  • Député de la Corse (1877–1881)
  • Prefect of Seine (1853–1870)
  • Second Empire senator (1857–1870)
  • General secretary of prefecture of Vienne (1831–1832)
  • sub-prefect of Yssingeaux (arrondissement of Yssingeaux, 1832–1832)
  • sub-prefect of Nérac (arrondissement of Nérac, 1832–1840)
  • Sub-prefect of Saint-Girons (arrondissement of Saint-Girons, 1840–1841)
  • sub-prefect of Blaye (arrondissement of Blaye, 1841–1848)
  • Prefecture advisor (Prefecture of Gironde, 1848–1849)
  • Prefect of Gironde (1851–1853)
  • Prefect of Var (1849–1850)
  • Prefect of Yonne (1850–1851) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Henri IV
Lycée Condorcet
Conservatoire de Paris
EktefelleLouise Octavie de Laharpe (1838–)[5]
BarnValentine Haussmann
PartiBonapartistene
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise[6][7]
Grave of Haussmann
Medlem avAcadémie des beaux-arts (1867–) (neste: Jean-Charles Alphand, forrige: Achille Fould)
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen (1862–)[8]
Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa
Kommandør av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa
Kommandør av nummer av Karl IIIs orden

Bakgrunn og virke

rediger

Etter fullførte jusstudier ble han utnevnt til underprefekt i Nérac, deretter prefekt i Var og fra 1853 i Seine. Han ble utnevnt til senator i 1857, ridder av Æreslegionen i 1862 og medlem av Académie des Beaux-Arts i 1867.

Som prefekt i Seine-departementet med ansvar for hovedstaden tok Haussmann straks fatt på arbeidet med å tegne en ny byplan for Paris, og slik oppfylle Napoleon IIIs ønske om en moderne hovedstad. Hovedtanken var å få en by med en bedre trafikkavvikling, samt en helsemessig sunnere by med bedre luftsirkulasjon. En bakenforliggende hensikt var også å forebygge folkelige opprør som dem en hadde sett i 1830 og 1848.

Haussmann var opptatt av rette linjer og akser, og han gikk hardhendt til verks for å gjennomføre sin storstilte plan. Et stort antall kvartaler med eldre bebyggelse – mye av den gammel og av historisk interesse – forsvant. Noen akser som var anlagt tidligere under Ludvig XIV ble utvida til «Les Grands Boulevards» . Han lot flere akser møtes på tronplassen, som ble til den nye Place de l'Étoile (dagens Place Charles de Gaulle).

Flere nye parker og hager ble anlagt som rekreasjonsområder for pariserne, som Montsouris-parken. Mange eldre og nyere parker ble integrert i de nye aksene for å skape storslåtte virkninger.

Det ble gitt strenge regler for byggehøyde og arkitektonisk utforming på nye leiegårder og boliger. For øvrig var det et mål å framheve de mange monumentalbyggene i byen. Nye monumentalbygg ble også reist, som Opéra Garnier og Église de la Sainte-Trinité de Paris. Flere akser ble anlagt med et slikt sikte.

Systemer for vann og avløp ble anlagt parallelt.

 
«Parisgate i regnvær», La Place de l'Europe, temps de pluie, malt av Gustave Caillebotte

Byggearbeidene ble svært kostbare; Napoleon III bevilga et beløp på 250 mill. francs i 1865, og nye 260 mill. i 1869. I alt berørte Baron Haussmanns plan 60% av datidas Paris.

Også juridisk og økonomisk var metodene som ble tatt i bruk, svært hardhendte og lite demokratiske. Det ble vedtatt ekspropriasjonslover som i liten grad tilgodeså de mange mindre gårdeierne som ble berørt, og mange av disse gikk konkurs. I tillegg ble reglene for nybygg satt til en slik standard at de utelukka store deler av den parisiske middelklassen. Det oppsto en bølge av eiendomsspekulasjoner som noen få beriket seg på.

Etter stormfulle debatter i parlamentet i 1867 ble det satt visse restriksjoner på arbeidene, som inntil da hadde foregått uten særlig parlamentarisk kontroll.

Etter press fra bl.a. Emile Ollivier ble Haussmann fjerna fra embedet rett før Napoleon IIIs fall, og han ble i stedet utnevnt til sendemann til Korsika. Haussmann forble bonapartist også under den tredje franske republikk. De siste åra av sitt liv brukte han på å skrive sine memoarer. Han ligger gravlagt på Père Lachaise-kirkegården i Paris.

Verker

rediger
  • Mémoires, 1890-1893

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Georges-Eugene, Baron Haussmann, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Eugene-Baron-Haussmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 104575, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Geneanet[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 408[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 189[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]