Georg Heym
Georg Heym (født 30. oktober 1887 i Hirschberg i Schlesien, død 16. januar 1912 i Berlin) var en tysk forfatter og en av de fremste lyrikerne innenfor den tidlige litterære ekspresjonismen. Heym studerte til jurist men arbeidet aldri varig som dette.
| Georg Heym | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1887[1][2][3][4] Jelenia Góra[5] | ||
| Død | 16. jan. 1912[1][2][3][4] (24 år) Gatow[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, romanforfatter, dramatiker, dikterjurist | ||
| Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (1907–) (studieretning: juss) Altes Gymnasium Neuruppin Humboldt-Universität zu Berlin (1908–) Friedrich-Schiller-Universität Jena (1910–) | ||
| Partner(e) | Hildegard Krohn | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Luisenfriedhof III[8] | ||
| Medlem av | Corps Rhenania Würzburg | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Georg Heym var sønn av embetsmannen Hermann Heym (1850–1920) og hans hustru Jenny Heym, født Taistrzik, (1850?–1923). Han hadde søsteren Gertrud (1889–1920). Georg ble særlig knyttet til faren.
Forholdene i det borgerlig-konservative foreldrehuset var problematisk. Som barn flyttet han mange ganger, siden faren stadig ble forflyttet i tjenesten. Hans første dikteriske forsøk går tilbake til 1899.
I 1907 fullførte han gymnaset, og begynte samme år å studere jus ved universitetet i Würzburg. I 1908 dro han til Friedrich-Wilhelm-universitetet i Berlin, og i 1910 til universitetet i Jena.
Dikter rediger
Et avgjørende moment i Heyms utvikling som dikter var stiftelsen av Der Neue Club vinteren 1909–10. Her traff han sammen med kunstnere som Kurt Hiller, Jakob von Hoddis, Erwin Loewenson, Ernst Blass, David Baumgardt og Robert Jentzsch. På denne tiden oppsto diktverkene som skulle gjøre ham berømt etter sin død. I 1911 utga han diktsamlingen Der ewige Tag, den eneste som ikke utkom posthumt.
I Heyms dagbøker fremgår det at han lot seg særlig begeistre av Friedrich Nietzsche, Friedrich Hölderlin, Dmitri Sergejevitsj Meresjkovski og Christian Dietrich Grabbe[9]. Abv stor betydning for ham var også Heinrich von Kleist.[10]
Studiene ble avsluttet ved universitetet i Berlin, og i 1911 begynte Heym i statstjenesten i Lichterfelde utenfor Berlin. Han ble imidlertid snart avskjediget, og universitetet i Würzburg avviste dissertasjonsavhandlingen hans.
Han tenkte nå å slå inn på en løpebane som offiser, men døde allerede i 1912 under en skøytetur på elven Havel.
Verker rediger
Diktsamlinger rediger
- Der ewige Tag (1911)
- Umbra vitae (1912)
- Marathon (1914)
Prosa rediger
- Der Dieb. Ein Novellenbuch (1913)
Litteratur rediger
- Kurt Mautz: Georg Heym. Mythologie und Gesellschaft im Expressionismus. Frankfurt: Athenäum, 1987. ISBN 3610089296
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 90561, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26303[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id heym-georg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Online-Enzyklopädie-id heym-georg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 901954[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 118550683[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10669204[Hentet fra Wikidata]
- ^ vgl. Tagebucheintrag vom 2. Mai 1907: K. L. Schneider: GH-GA, Band 6/4, s. 86.
- ^ Tagebucheintrag vom 21. Oktober 1907: K. L. Schneider: GH-GA, Band 3, s. 99.