Gentlemen Prefer Blondes (musikal)

Gentlemen Prefer Blondes er en musikal skrevet av Joseph Fields og Anita Loos, med sangtekster av Leo Robin og musikk av Jule Styne. Den er basert på Loos' roman med samme tittel fra 1925. Musikalen handler om en amerikansk kvinnes reise til Paris for å opptre på en nattklubb.

Gentlemen Prefer Blondes
Manus
Basert påHerrer liker blonde piker 
av Anita Loos
MusikkJule Styne
SangteksterLeo Robin
Forestillinger

Gentlemen Prefer Blondes hadde premiere på Broadway i 1949, med Carol Channing i hovedrollen, og ble avsluttet etter 740 forestillinger. Den ble satt opp i London i 1962 og hadde nypremiere på Broadway i 1995. En revidert versjon av musikalen, kalt Lorelei, også med Carol Channing i hovedrollen, ble satt opp på Broadway i 1974. Musikalen ble filmatisert i 1953, med Jane Russell og Marilyn Monroe i hovedrollene.

HandlingRediger

Akt I

I 1920-årene reiser Lorelei Lee, en blondine fra Little Rock i Arkansas, og venninnen hennes Dorothy Shaw til Frankrike med cruiseskipet «Ile de France» («It's High Time»). Lorelei og kjæresten hennes, som forsørger henne, Gus Esmond, må være borte fra hverandre en periode («Bye, Bye Baby»); Gus skal til Little Rock, så Dorothy skal være Loreleis anstand. Lorelei får mange beundrere på skipet, inkludert den velstående Henry Spofford III fra Philadelphia og britiske sir Francis «Piggy» Beekman. Lorelei er bekymret for at Gus skal finne ut en hemmelighet fra fortiden hennes, så hun avbryter forlovelsen deres («I'm Just A Little Girl From Little Rock») og er redd for å åpne et telegram som hun mottar fra ham. I mellomtiden flørter Dorothy med en gruppe olympiske idrettsutøvere («I Love What I'm Doing (When I'm Doing It For Love)»). Lorelei misliker dette, ettersom de er fattige. Hun er sikker på at Gus har gjort det slutt med henne og forteller Dorothy at de må finne noen rike menn. Lorelei velger glidelåsprodusenten Josephus Gage til seg selv og Henry Spofford til Dorothy. Lady Beekman ønsker å selge tiaraen sin til en amerikaner. Lorelei vil kjøpe den, men har ikke penger. Hun bestemmer seg for å overtale sir Francis til å låne henne penger («It's Delightful Down in Chile»).

Ved ankomst i Paris har Dorothy og Henry blitt tiltrukket av hverandre («Sunshine»). To franske detektiver, Robert og Louie Lemanteur, leter etter Lorelei for å få tilbake lady Beekmans tiara. De snakker ikke så mye engelsk, men de faller for sjarmen til jentene og tilbyr å ta dem med ut. Josephus Gage ankommer med Lorelei, som er iført den første franske kjolen med glidelås. Det blir foreslått at alle sammen skal ta seg en cocktail, til fru Spofford store glede. Josefus drikker ikke og spiser i stedet rå gulrøtter («I'm A'Tingle, I'm A'Glow»). Henry frir til Dorothy når de er alene sammen («You Say You Care»), men hun svarer at hun ikke er god nok for ham.

Gus ankommer plutselig og oppdager at Lorelei er sammen med Josefus. Hans far har alltid vært skeptisk til Lorelei. Gus slår tilbake ved å bli sammen med danserinnen Gloria Stark og lover å gjøre henne til en stjerne.

Akt II

Alle sammen er på en nattklubb i Paris. Lady Beekman og de to detektivene prøver fortsatt å finne tiaraen hennes. Sir Francis er der med to kvinner. Lorelei og Dorothy er der med Josephus og Henry. Gus ankommer og havner nesten i slagsmål med Josephus. Det kommer opptredener av Gloria («Mamie Is Mimi») og Coquette. Lorelei synger også («Diamonds Are a Girl's Best Friend»). Gus forteller Lorelei at han elsker henne så høyt at han er villig til å slutte i farens bedrift for hennes skyld. Hun innrømmer at hun skjøt en mann i Little Rock. Det var i selvforsvar da han forsøkte å voldta henne, så hun ble frifunnet. Lorelei og Gus gjenopptar forholdet.

Amerikanerne savner USA («Homesick Blues») og reiser hjem. Lorelei vil utsette å gifte seg med Gus helt til faren hans aksepterer henne. Fru Spofford gir Dorothy noen råd («Keeping Cool with Coolidge»). Faren til Gus, herr Esmond, ankommer og ser at Lorelei har på seg en kjole full av hans knapper og at hun vet alt om virksomheten hans («Button Up with Esmond»). Han er imponert og godkjenner ekteskapet.

SangerRediger

Akt I
  • «Overture» – Orkester
  • «It's High Time» – Dorothy Shaw og ensemblet
  • «Bye, Bye Baby» – Gus Esmond og Lorelei Lee
  • «I'm Just A Little Girl From Little Rock» – Lorelei Lee
  • Reprise: «I'm Just A Little Girl From Little Rock» – Lorelei Lee
  • Reprise med dans: «I'm Just A Little Girl From Little Rock» – Orkester
  • «I Love What I'm Doing» – Dorothy Shaw
  • Dans: «I Love What I'm Doing» – Orkester
  • «Just a Kiss Apart» – Henry Spofford
  • «Scherzo» (Glorias dans) – Orkester
  • «It's Delightful Down in Chile» – Sir Francis Beekman, Lorelei Lee, showgirlsene og det mannlige ensemblet
  • «Sunshine» – Henry Spofford og Dorothy Shaw
  • «Park Scene» – Kor og dansere
  • «Pas De Deux» – Orkester
  • «Sunshine (Reprise)» – Ensemblet
  • «I'm A'Tingle, I'm A'Glow» – Josephus Gage
  • «You Say You Care» – Dorothy Shaw og Henry Spofford
  • «Finale Act I» («I'm Just A Little Girl From Little Rock») – Lorelei Lee og ensemblet

Akt II
  • «Entr'acte» – Orkester
  • «Mamie is Mimi» – Gloria Stark, Coles og Atkins
  • «Coquette» – Tenoren og showgirlsene
  • «Diamonds Are a Girl's Best Friend» – Lorelei Lee
  • Første reprise: «Diamonds Are a Girl's Best Friend» – Lorelei Lee
  • Andre reprise: «Diamonds Are a Girl's Best Friend» – Lorelei Lee
  • «Gentlemen Prefer Blondes» – Lorelei Lee og Gus Esmond
  • «Homesick Blues» – Lorelei Lee, Dorothy Shaw, Gus Esmond, Henry Spofford, fru Ella Spofford og Josephus Gage
  • «Keeping Cool with Coolidge» – Dorothy Shaw, Bill og ensemblet
  • «Button Up With Esmond» – Lorelei Lee, showgirlsene og ensemblet
  • «Finale Act II» («Gentlemen Prefer Blondes» og «Bye, Bye Baby») – Lorelei Lee, Gus Esmond og ensemblet

OppsetningerRediger

Premiere på BroadwayRediger

 
Carol Channing spilte rollen som Lorelei Lee da musikalen hadde premiere på Broadway.

Musikalen hadde premiere på Ziegfeld Theatre på Broadway 8. desember 1949 og ble avsluttet 15. september 1951, etter 740 forestillinger. Den ble produsert av Herman Levin og Oliver Smith, regissert av John C. Wilson, med koreografi av Agnes de Mille og sanginnstudering av Hugh Martin.[1] Musikalen ble delvis finansiert av Harold M. Esty jr.[2]

Opprinnelige rolleinnehavere:

  • Carol Channing som Lorelei Lee
  • Yvonne Adair som Dorothy Shaw
  • Rex Evans som sir Francis Beekman
  • Anita Alvarez som Gloria Stark
  • Eric Brotherson som Henry Spofford
  • Jack McCauley som Gus Esmond
  • George S. Irving som Josephus Gage
  • Irving Mitchell som herr Esmond sr.
  • Alice Pearce som fru Ella Spofford
  • Reta Shaw som lady Phyllis Beekman

I årene etter har flere kjente, blonde skuespillerinner spilt i lokale oppsetninger av musikalen, inkludert Jayne Mansfield (turné i USA, 1964),[3] Mamie Van Doren,[4] Betty Hutton,[5] Morgan Fairchild (turné i USA, 1986)[6] og Barbara Eden (Florida, januar 1999).[7]

West EndRediger

Musikalen hadde premiere på Princes TheatreWest End 20. august 1962, med Dora Bryan som Lorelei Lee, Anne Hart som Dorothy og Bessie Love som fru Ella Spofford. Den ble avsluttet etter 223 forestillinger.[8][9]

Broadway 1974Rediger

En revidert versjon av musikalen, kalt Lorelei, hadde premiere på Palace Theatre på Broadway 27. januar 1974 og ble avsluttet etter 320 forestillinger. Carol Channing spilte også hovedrollen i denne oppsetningen og ble nominert til Tony-prisen for beste kvinnelige skuespiller i en musikal.[10][11]

Broadway 1995Rediger

Musikalen hadde nypremiere på Goodspeed Opera House i East Haddam i Connecticut i november 1994, med KT Sullivan som Lorelei Lee, Karen Prunzik som Dorothy Shaw, Jamie Ross som Josephus Gage og Allen Fitzpatrick som Gus Esmond.[12] Produksjonen ble flyttet til Lyceum Theatre på Broadway 10. april 1995 og avsluttet 30. april 1995, etter 16 forhåndsvisninger og åtte forestillinger.[13]

ØvrigeRediger

En konsertversjon av musikalen ble satt opp som en del av Discovering Lost Musicals-serien, regissert og produsert av Ian Marshall-Fisher, på Barbican Cinema 1 i London i 1997, med Louise Gold som Lorelei Lee, Kim Criswell som Dorothy Shaw og Dilys Laye som fru Ella Spofford.[14]

En oppsetning på Open Air Theatre i Regent's Park i London, med Sara Crowesom Lorelei Lee og Debby Bishop som Dorothy, varte fra 23. juli til 1. september 1998.[8]

Teatergruppen 42nd Street Moon i San Francisco i California satte opp musikalen i april 2004.[5]

En konsertversjon av musikalen ble satt opp som en del av Encores!-serien i New York City Center fra 9. til 13. mai 2012, med Megan Hilty som Lorelei Lee og Rachel York som Dorothy. Den var regissert av John Rando, med koreografi av Randy Skinner.[15]

FilmatiseringRediger

Utdypende artikkel: Herrer liker blonde piker

Musikalen ble filmatisert som Herrer liker blonde piker i 1953, med Jane Russell og Marilyn Monroe i hovedrollene.

ReferanserRediger

  1. ^ «Gentlemen Prefer Blondes» (engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
  2. ^ «Harold M. Esty, 72, Is Dead; Backer of Broadway Shows». (engelsk). 18. september 1986. Arkivert fra originalen 30. januar 2016. Besøkt 8. mars 2016.  Både |arkivurl= og |arkiv_url= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp); Både |verk= og |avis= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  3. ^ Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography (engelsk). Greenwood Press. s. 51. ISBN 978-0313285448. 
  4. ^ Fusco, Joseph (2010). The Films of Mamie Van Doren (engelsk). BearManor Media. s. 259. ISBN 978-1593935320. 
  5. ^ a b Connema, Richard (14. april 2004). «'Gentlemen Prefer Blondes' Comes Back to San Francisco» (engelsk). TalkinBroadway.com. 
  6. ^ Lohmann, Bill (1. august 1986). «From Spiteful Blonde To Lorelei Lee». (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 8. mars 2016.  Både |arkivurl= og |arkiv_url= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp); Både |verk= og |avis= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  7. ^ «Theater». Sarasota Herald-Tribune: 14. 25. oktober 1998. 
  8. ^ a b «Gentlemen Prefer Blondes». Albemarle of London. Arkivert fra originalen 18. februar 2008. 
  9. ^ «Gentlemen Prefer Blondes» (engelsk). GuidetoMusicalTheatre.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  10. ^ Barnes, Clive (28. januar 1974). «Theater: Channing as Lorelei Again; New Show at Palace a Reprise of Loos Play 49 Musical Comedy Is Now Heavier Going». The New York Times. s. 35. 
  11. ^ «Lorelei» (engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 9. januar 2016. 
  12. ^ Richards, David (25. november 1994). «THEATER REVIEW; Lorelei Lee Returns, Dizzy and Savvy as Ever». (engelsk). Arkivert fra originalen 26. mai 2015. Besøkt 8. mars 2016.  Både |arkivurl= og |arkiv_url= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp); Både |verk= og |avis= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  13. ^ «Gentlemen Prefer Blondes» (engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
  14. ^ Shane, Emma. «Gentlemen Prefer Blondes» (engelsk). Louise Gold Website. Arkivert fra originalen 19. juli 2013. 
  15. ^ Sommer, Elyse (12. mai 2012). «A CurtainUp Review: Gentlemen Prefer Blondes» (engelsk). CurtainUp.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 

Eksterne lenkerRediger