Åpne hovedmenyen

Generativ grammatikk er i teoretisk lingvistikk en mengde regler som forutser nøyaktig hvilke kombinasjoner av ord som utgjør grammatikalske setninger. Generativ grammatikk tar derfor mest hensyn til et språks syntaks, men de fleste tilnærminger omfatter også en modell for å forutsi morfologien.

Den generative grammatikken oppsto med arbeidene til Noam Chomsky på begynnelsen av 1950-tallet. Chomsky selv presenterte teorien som et radikalt brudd med den da dominerende strukturalismen, men som påpekt av bla. P. H. Matthews (1993) var forskjellen ikke så stor: Der strukturalistene så på syntaks som morfologi (morfemikk), så generativistene på morfologien som syntaks (i senere chomskyanske teorier referert til som nanosyntaks), fellestrekket mellom de to innfallsvinklene er altså oppfatninga av syntaks og morfologi som grunnleggende sett underlagt samme prinsipper.

RammeverkRediger

Det er en rekke ulike tilnærminger til generativ grammatikk. Dette er ei liste over de viktigste:

LitteraturRediger

  • Chomsky, Noam 1957. Syntactic Structures, The Hague/Paris: Mouton
  • Chomsky, Noam 1965. Aspects of the theory of syntax. Cambridge, Massachusetts: MIT Press.
  • Chomsky, Noam 1981. Lectures on Government and Binding: The Pisa Lectures. Foris, Dordrecht.
  • Chomsky, Noam 1995. The Minimalist Program. MIT Press. ISBN 0-262-53128-3.
  • Lorentz, Ove 1997. Norsk setningsform. Novus.
  • Matthews, P. H. 1993. Grammatical Theory in the United States From Bloomfield to Chomsky. Cambridge Studies in Linguistics
  • Platzack, Christer 1998. Svenskans inre grammatik - det minimalistiska programmet. Studentlitteratur. sid. 6. ISBN 9144008341
  • Åfarli, Tor A. og Kristin Melum Eide. 2003. Norsk generativ syntaks. Oslo: Det Norske Samlaget.