Geminiano Giacomelli

italiensk komponist

Geminiano Giacomelli (1692–1740) var en italiensk operakomponist og sanglærer.

Geminiano Giacomelli
Født28. mai 1692[1]Rediger på Wikidata
Colorno
Død25. jan. 1740[2][3][1]Rediger på Wikidata (47 år)
Loreto
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk, opera, kirkemusikk
IMDbIMDb

Liv rediger

Giacomelli var kapellmester ved hertugen av Parmas hoff fra 1. mars 1719 til februar 1727, fra 27. mars 1719 også ved kirka Madonna della Steccata. På uttrykkelig ønske fra hertug Francesco Farnese ble han 3. januar 1727 utnevnt til kapellmester ved San Giovanni i Piacenza. På den betingelse at han leverte komposisjoner og sørget for stedfortreder kunne han oppholde seg hvor han ville, og Giacomelli skrev i denne perioden en rekke operaer for de viktigste teatrene Italia.

Av finansielle årsaker ble San Giovanni-kapellet oppgitt i 1732. Giacomelli vendte da tilbake til Parma der han ble gjeninnsatt i de to postene han tidligere hadde hatt i byen. Den 24. november 1738 ble han utnevnt til Tommaso Redis etterfølger som kapellmester i Santa Casa i Loreto og ble der til sin død i 1740.

Giacomelli var også en høyt verdsatt sanglærer.

Verk og ry rediger

Giacomelli skrev rundt 20 operaer, pastisjer og intermezzi for ulike italienske byer. Sin første opera, Ipermestra, fikk han uroppført ved Teatro San Giovanni Crisostomo i Venezia 1724. Størst suksess fikk han med Cesare in Egitto, som etter uroppføringen i Milano i 1735 ble oppført i Venezia, Firenze, Graz og Verona. To oratorier er bevart, men de fleste av hans mange verk er tapt.

På Giacomellis tid var sangerne en nøkkelfaktor for å sikre at en opera fikk suksess, og han var dyktig til å tilpasse roller og verk til de sangerne han hadde for hånden. Melodiene hans er stort sett flytende og spontane, de er svært sangbare og tilpasset tidas smak for vokaliser og koloraturer. Harmonikken er enkel, til gjengjeld lives musikken opp av hyppige modulasjoner.

Mange av Giacomellis arier ble brukt som grunnlag for mange pastisjer, eksempelvis brukte Antonio Vivaldi to arier i Dorilla in Tempe (Venezia 1726), og Georg Friedrich Händel bearbeidet store deler av Giacomellis Lucio Papirio dittatore i en pastisj med samme navn (London 1732).

Charles Burney bemerket i General History of Music (1789) at Giacomelli skrev innfallsrike melodier som gjorde slikt inntrykk at de påvirket smaken inn i ettertida.[4][5]

Referanser og noter rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wt0qj1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Giacomelli,_Geminiano, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «He was the scholar of Capelli, and had a lively imagination that furnished him with agreeable flights, which, from their novelty, afforded so much pleasure, that they contributed considerably to propagate and establish the taste of subsequent times»
  5. ^ Charles Burney: A General History of Music: From the Earliest Ages to the Present Period, bind 4, 1789, s. 537, Google Books

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger