Åpne hovedmenyen

Gemini Man

amerikansk krim- og science fiction-serie på NBC (1976)
Gemini Man
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Krim / Eventyr
Prod.landAmerikansk
Introduksjonsår1976
Sesonger1
Episoder12
Lengdeca 45 min. (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
HovedrollerBen Murphy
Bak kamera
ManusSteven E. de Souza
Leslie Stevens
Frank Telford
TittelmusikkLee Holdridge
KomponistLee Holdridge
Sending
Periode10. mai28. oktober 1976
TV-kanalNBC
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata

Gemini Man er en amerikansk krim- og science fiction-serie som gikk på NBC i 1976. Serien handlet om den amerikansk agenten Sam Casey, som var i stand til å gjøre seg selv usynlig ved å trykke på et spesiallaget armbåndsur. Hovedrollen ble spilt av Ben Murphy. Serien var løst basert på H.G. Wells roman Den usynlige mann.

Gemini Man var ment å skulle erstatte The Invisible Man. Dette var en lignende serie som gikk i 1975, men som ble avsluttet ganske kjapt på grunn av lave seertall. Men heller ikke Gemini Man ble noen suksess og kun halvparten av de produserte episodene ble vist på NBC.[1]

Noen episoder ble sendt i DetektimenNRK i 1977.[2]

HandlingRediger

Agenten Sam Casey dykker etter en sovjetisk spionsatellitt. Underveis oppstår det en undersjøisk eksplosjon som gjør at han blir eksponert for radioaktivt materiale. Han blir berget og fraktet til overflaten, men når de andre i teamet tar av ham dykkerdrakten oppdager de at ulykken har gjort ham usynlig. Hans arbeidsgiver, INTERSECT, finner imidlertid en måte å kontrollere hans usynlighet på; Ved hjelp av et armbåndsur, som går under navnet «DNA-stabiliserer», kan han slå sin usynlighet av og på. Han kan imidlertid bare være usynlig maksimalt 15 minutter hver dag, ellers vil han dø. Evnen til å kunne gjøre seg usynlig gjorde at han ble sendt på en rekke spesialoppdrag.

ReferanserRediger

  1. ^ «Science-Fiction on PBS.». www.firsttvdrama.com. Arkivert fra originalen 14. august 2015. Besøkt 14. desember 2016. 
  2. ^ Aftenposten Radio/TV – Sciencefiction og realisme i Detektimen (22.1.1977, s.10)

Eksterne lenkerRediger