Åpne hovedmenyen
Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).
The Invisible Man
Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).
Forfatter(e)Herbert George Wells
Språkengelsk
SjangerRoman; Science fiction
Utgitt1897
ForlagTiden Norsk Forlag
OversetterPer Malde (1986)
Sider175
ISBN 82-10-02799-9

Den usynlige mann (engelsk The Invisible Man) er en roman av den engelske forfatteren Herbert George Wells som regnes som en av de store science fiction-klassikerne fra 1800-tallet. Romanen blir ofte forvekslet med Ralph Ellisons Usynlig mann fra 1952.

Innhold

Den usynlige mann som inspirasjonskildeRediger

«Den usynlige mann» har siden den ble utgitt 1897 vært en inspirasjonskilde innenfor andre kunstformer. Innenfor musikken har band som Queen, Helloween og Dance with a Stranger gitt ut en sang kalt The Invisible Man. Alan Moore og Kevin O'Neill har gitt ut tegneserierien The League of Extraordinary Gentlemen, der den usynlige mannen er en av hovedpersonene sammen med blant annet kaptein Nemo (En verdensomseiling under havet og Den hemmelighetsfulle øya) og Sherlock Holmes. Romanen har i tillegg blitt filmet i 1933 og 1984 foruten at det også ble laget en filmversjon av The League of Extraordinary Gentlemen, og den usynlige mannen dukker dessuten opp i en parodiscene i filmen Amazon Women on the Moon.

HandlingRediger

En kald februardag dukker det plutselig opp en underlig gjest på vertshuset Vognen og hestene i landsbyen Iping. Han går merkelig kledd, er sur hele tiden og avskyr lyset som han beskytter seg mot med bandasjert ansikt. Mer underlig virker bagasjen hans som inneholder bl.a. diverse kjemikaler og bøker som er helt uforståelige for landsbybeboerne. En dag blir den underlige mannens identitet og store hemmelighet avslørt. Det viser seg at mannen er en forsker som har gjort seg selv usynlig. Nå skal han bruke denne egenskapen til å oppnå personlige fordeler.

TolkningRediger

«Den usynlige mann» blir ofte tolket som en kritikk og en skepsis mot utviklingen av det moderne samfunn, noe Wells ikke var alene om. Allerede 80 år tidligere hadde Mary Shelley tatt opp denne skepsisen gjennom romanen Frankenstein. Wells videreutviklet denne skepsisen til å spørre seg hvor langt kan de som kaller seg forskere, som skal forske til fellesskapets beste, kan gå før samfunnet må nedlegge veto for å beskytte seg mot den «farlige» utviklingen og dens konsekvenser.

I NorgeRediger

I Norge ble romanen utgitt første gang i 1901 i E.L. Mengshoels oversettelse under tittelen Den usynlige Mand: en sælsom Roman. Romanen ble nyoversatt i 1986Tiden Norsk Forlag i Per Maldes oversettelse under tittelen Den usynlige mann.