Åpne hovedmenyen

De gelderske krigene fant sted mellom 1502 og 1543 og var en serie konflikter mellom de Habsburgske Nederlandene: Holland, grevskapet Flandern, hertugdømmet Brabant og grevskapet Hainaut under ledelse av hertugene av Burgund på den ene siden og hertugdømmet Gelre, Groningen og Friesland under Karl av Gelres ledelse på den andre. Disse krigene kan sees som en parallell til den større konflikten mellom Frankrike og Spania om herredømme i Europa. De siste krigene ble først og fremst utkjempet i Italia, de italienske kriger.

Konfliktene under de gelderske krigene ble kjennetegnet av at ingen store feltslag fant sted, de minner mer om geriljakrigføring med mindre aksjoner, plyndringstokt og bakholdsangrep. Selv om det derved virker som om konfliktene var mindre, var likevel følgene av dem store for befolkningen. Krigshandlingene var ikke begrenset til Gelre, men fant sted overalt i Nederlandene. Klimaks kom i 1528 da den gelderske felhterren Maarten van Rossum plyndret den Haag.

De burgundiske Nederlandene seiret til slutt, og alle Nederlandene kom dermed under Karl V av det tysk-romerske rikes sentrale styre. Denne avslutningen på de gelderske krigene viste seg å være viktig for formingen av dagens Nederland, da på denne måten det ble forhindret at en nedersaksisk stat kunne oppstå. Denne ville ellers ha bestått av Gelderland, Overijssel, Drenthe, Groningen og Friesland. Under åttiårskrigen, femti år senere, ble Nederlandene delt i landene vi i dag kjenner som Nederland og Belgia.