Geigerteller

Geigerteller, også kalt Geiger-Müller-teller, er en detektor som blir brukt til å måle ioniserende stråling, vanligvis gammastråling og røntgenstråling (fotoner), men også betastråling og alfastråling (subatomære partikler) kan måles av spesielle varianter med et "vindu" av glimmer.

Moderne Geigerteller

Virkemåte

Selve sensoren er et Geiger-Müller-rør som er fylt av gass (helium, neon, argon og halogener). Når en partikkel eller et foton ioniserer gassen, vil den bli elektrisk ledende i et kort øyeblikk. Den genererte strømpulsen forsterkes og kan overføres til et viserinstrument eller en skjerm som viser ioniseringsintensiteten, eller som en lydpuls for hver ionisering. Tettheten i gassen kan være så lav at de fleste høyenergetiske fotoner passerer gjennom uten å registreres.

Historie

Hans Geiger utviklet sammen med Ernest Rutherford geigertelleren i 1908. Denne første versjonen kunne bare registrere alfapartikler. Sammen med en av sine studenter, Walther Müller, forbedret Geiger i 1928 apparatet til å kunne registrere flere typer ioniserende stråling. Den nåværende versjonen av geigertelleren kalles en halogenteller. Den ble oppfunnet av Sidney Liebson i 1947.

Bruk

Geigertelleren brukes blant annet innen kjernefysikk, geofysikk og medisin hvor radioaktive substanser er involvert. Den er et enkelt, bærbart og robust hjelpemiddel for å måle radioaktiv forurensing.

Eksterne lenker

• (en) Geiger counters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons