Gauda (konge i Numidia)

Gauda var konge i Numidia fra 105 f.Kr. til 88 f.Kr. Han var sønn av Mastanabal, halvbror til Jugurtha og nevø av den tidligere kong Micipsa. Numidia hadde vært eget kongedømme fra 202 f.Kr. da Masinissa (Gaudas farfar) med støtte av romerne ble konge etter sin innsats på romersk side på slutten av den andre punerkrig mellom Roma og Karthago.

Den romerske historikeren Gaius Sallustius Crispus (Sallust) omtaler Gauda som «noe åndssvak»[1]. Under Jugurthakrigen skal Gauda ha alliert seg med romerne under ledelse av Quintus Caecilius Metellus Numidicus og bedt om å bli hedret som prins og med romersk livvakt, noe han ikke fikk. Den romerske generalen Gaius Marius, som var en fiende av Metellus, brukte denne uenigheten for alt det var verdt i sine intriger mot Metellus.

Etter at Jugurthas styrker var slått i den langvarige Jugurthakrigen og Jugurtha selv var drept (105–104 f.Kr.) av Gaius Marius, ble Gauda innsatt som konge i et svært redusert numidisk kongerike. De vestlige delene av landet ble innlemmet i Mauretania under kong Bocchus I som takk for at de hadde utlevert Jugurtha til romerne[2].

Gauda var far til Hiempsal II som etterfulgte ham som numidisk konge i 88 f.Kr. Den østlige delen av Numidia forble eget kongedømme også under Gaudas sønnesønn Juba I fram til 46 f.Kr. Deretter ble riket på nytt delt, og noe ble tillagt Mauretania under Juba Is sønn Juba II mens resten ble en del av den romerske provinsen Afrika.

ReferanserRediger

  1. ^ Sallust, Jugurtha, Det norske samlaget (1923), kap. 65. Engelskspråklig nettversjon
  2. ^ Alexander Bugge, Illusteret verdenshistorie, bd I, s 348