Gaspar da Cruz

Gaspar da Cruz, fullt navn Gaspard de Santa-Cruz (født ca. 1520 i Évora i Portugal, død 5. februar 1570 i Setúbal), var portugisisk katolsk prest og misjonær i flere land i Det fjerne østen på midten av 1500-tallet.

Gaspar da Cruz
Fødtca. 1520Rediger på Wikidata
ÉvoraRediger på Wikidata
Død5. feb. 1570Rediger på Wikidata
SetúbalRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, misjonærRediger på Wikidata
Nasjonalitet PortugalRediger på Wikidata
SpråkPortugisisk[1]
Tittelbladet til hans bok Tractado ... da China.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gaspar da Cruz ble opptatt i dominikanerordenens konvent i Azeitão i 1548, sammen med ti andre kandidater.[2]

Det fjerne østenRediger

I 1545 hadde de portugisiske dominikanere etablert en kongregasjon av Det hellige kors for misjonene i Ostindia. Tre år etter sendte de et dusin dominikanere til Goa. I seks år var da Cruz i Hindustan, etter Goa sannsynligvis i Chaul og Kochi, der ordenen hadde etablert seg med et konvent.[trenger referanse] I sine år der besøkte han også portugisisk Ceylon.

Han dro så videre til Malacca i 1554, der grunnla han et ordenshus. Han bodde der til september 1555.

Fra Malacca dro han til Kambodsja, der han i 1555 foretok det første tentative katolske misjonsarbeid.[3] Han fikk komme til hovedstaden Loung Verk etter invitasjon fra kong Preah Bat Ang Chan I. Én av kongens familiemedlemmer ble raskt katolikk. Dette førte til motstand fra lokale buddhistiske bonser.[trenger referanse]

Den fant han så truende at han fant det best å dra. Han fikk båtpass med en kinesisk djunke til Macao. Derfra dro han til øya Lampacau i Perleflodens delta og ventet der til han fikk lov til å begi seg i inn i Kina.

Han forkynte, fremdeles i 1555, den kristne tro i Guangzhou i Kina i flere måneder i 1555. De lokale mandariner arresterte etter kort tid pater Gaspar, og ville først henrette ham. Men det ble til at de nøyde seg med å utvise ham.[4] Han kunne etterpå rapportere om de hindringer som bestod for misjonen i Kina, og antydet hvordan man senere burde gå frem.[5]

Etter utvisningen fortsatte pater Gaspar da Cruz sitt virke i India.

PortugalRediger

Da Cruz vendte, formodentlig i 1564, tilbake til Portugal, der han antagelig bosatte seg i Alentejo.[trenger referanse] Der skrev han en Kinas historie dedisert til kong Sebastian I av Portugal. Boken utkom i 1569, publisert av André de Burgos i Évora, og fullt navn på portugisisk, med datidens ortografi, var Tractado em que se cõtam muito por estẽso au cousas da China. Den beskrives gjerne som den første europeiske bok med Kina som hovedtema;[6][7] i alle fall var den det første seriøse europeiske verk om landet siden Marco Polos bok. Boken omhandlet også skildringer fra Kambodsja og Hormuz.

I den fordømte han de «beklagelige og monstruøse» overtredelser foretatt av portugisere høyt på strå i Macao, og gav dem skylden for at han ble utvist.[trenger referanse] Han hevdet at kineserne tok så kraftig avstand fra dem at de mistenkte portugisere generelt for å være onde mennesker, og kalte dem «djevlemennesker».[trenger referanse]

I 1569 viet pater da Cruz seg kampen mot pesten som spredte seg i hjemlandet, og ble selv dens offer i 1570.[8][9][10]

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.idref.fr/111795354; besøksdato: 5. mars 2020.
  2. ^ "The Portuguese empire, 1415–1808: a world on the move", s. 92, A. J. R. Russell-Wood
  3. ^ Guida delle Missioni Cattoliche 1975, Roma:Sacra Congregazione per l'Evangelizzazione dei Popoli, 1975, s. 553
  4. ^ Jean-Pierre Charbonnier: Christians in China: A.D. 600 to 2000, San Francisco: Ignatius, s. 133-134
  5. ^ A. Marie: Missions dominicaines dans l'Extrême-Orient, 1865, s. 103
  6. ^ "The first European book devoted exclusively to China", in Lach 1965, s. 742–743
  7. ^ "The first European to have published a book on Ming China", in: Title Asian travel in the Renaissance. Volume 17, Issue 3 of Renaissance studies. Wiley-Blackwell. 2004. 
  8. ^ Quem é Quem - Portugueses Célebres. Temas & Debates, Lisboa, 2009 (ISBN 978-989-644-047-3), s. 247
  9. ^ innførsel i Infopédia, besøkt 29. juni 2013
  10. ^ www.livroscotovia.pt, besøkt 29. juni 2013

LitteraturRediger