Åpne hovedmenyen
Glimt av steinbyen, Palassmuseet i Beijing

Gao Cen (tradisjonell kinesisk: 高岑; Wade-Giles: Kao Ts'en; stilnavn: «Shanchang» eller «Weisheng»; født 1621[1] i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 1691[2]) var en kinesisk maler og poet som hadde sitt virke under Qing-dynastiet. Han regnes som en av de beste blant de åtte mesterne fra Nanjing, og hans spesialitet var malerier i et lite format malt i en intrikat og beskrivende stil som viste ulike fasetter av byen Nanjing. Gao Cen var i dette en tradisjonsbærer for «topografisk maleri» slik det ble utført sent i Ming-dynastiet, og maleriene hans et nostalgisk minne om byens storhetsdager. Han eksperimenterte med lys og farger i landskapsmaleriene[3]. Som ung var han en lærling av Zhu Hanzhi (Zhu Ruiwu, ca. 1594-ca. 1671)[4]. I motsetning til Gong Xian utførte Gao Cen de fleste verkene sine i farge på silke.

Samleren og mesénen Zhou Lianggong hadde spesiell interesse for kunstnerne i og rundt Nanjing, og utga en serie biografiske skisser av disse. Gao Cens ble montert sammen med et av hans albumblad, og datert 1651. I denne biografien gir Zhou blant annet denne beskrivelsen av Gao:

SitatGao Cen has a beard and whiskers like a halberd's blade and looks like someone who should be wearing embroidered robes and sitting on a noble steed, but actually he is quite infatuated with Buddhism[5].Sitat

Verker av Gao CenRediger

ReferanserRediger