Gammelungarsk skrift

Gammelungarsk skrift er et alfabetisk skriftsystem som tidligere ble brukt til å skrive det ungarske språket. Ungarerne bosatte seg på den pannoniske slette i 895 e.Kr. Etter etableringen av kongedømmet Ungarn omkring år 1000 e.Kr., ble det gamle skriftsystemet delvis tvunget ut av bruk og erstattet med det latinske alfabet.^[1]

Blant gjetere som bruker rovás-pinner til å telle antall dyr, samt i Transilvania, er skriften fortsatt i bruk av Székelyene, noe som har gitt den det ungarske navnet székely rovásírás. Skriften kan også bli funnet i kirker likom den i Atid. På grunn av sin likhet med germanske runer,^[2] har den også blitt beskrevet som «ungarske runer». Dets navn i ISO 15924-standarden er Gammelungarsk (ungarske runer).^[3]^[4]

Referanser rediger

^ «Consolidated proposal for encoding the Old Hungarian script in the UCS» (PDF).
^ Everson & Szelp (2012)
^ «ISO 15924/RA Notice of Changes». ISO 15924.
^ Code request for the Rovas script in ISO 15924 (2012-10-20)^{[død lenke]}

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] «Consolidated proposal for encoding the Old Hungarian script in the UCS» (PDF).

[2] Everson & Szelp (2012)

[3] «ISO 15924/RA Notice of Changes». ISO 15924.

[4] Code request for the Rovas script in ISO 15924 (2012-10-20)^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]