Gammeldans

Folkelig norsk dansetradisjon

Gammeldans er et samlebegrep for europeiske danseformer som kom til Norge fra slutten av 1700-tallet og utover. Gammeldanstradisjonen forbindes ofte med trekkspill-/toraderbasert musikk, og typiske danseformer er reinlender, vals, masurka og polka.

Runddanstradisjonen er på ingen måte entydig, samtidig kan det vel sies at uttrykket slik vi møter det her i nord er ulike sjatteringer av interessante sammenblandinger mellom europeisk og bygdenorsk kultur. På den ene siden kan runndanstradisjon ligger tett opp mot den tradisjonelle hardingfele-/felebaserte bygdedanstradisjonen. På den andre siden kan gammeldanstradisjonen ligge nær det moderne dansebanduttrykket. Mellom disse ytterpunktene er det også stor variasjonsrikdom.

«Byslåtter» og «bydans» rediger

Felespillere på 1800-tallet kunne kalle runddansmusikk for «byslåtter», og flere av dem spilte en og annen byslått innimellom de andre slåttene. Så ble det mulighet for å få svingt seg i en «bydans» for dem som hadde lært seg litt. Byslått-tradisjonen ble til dels utviklet på den eldre bygdedansens premisser både med tanke på innhold, form, bruk og funksjon.

Musikk rediger

Gammeldansmusikk er et samlebegrep for flere former av tradisjonell dansemusikk med røtter i nordisk folkemusikk. Musikkformen bærer i seg toner fra både tradisjonell folkemusikk og populær countrymusikk.

De mest tradisjonelle stilartene innen gammeldansmusikk er reinlender, polka, masurka, ril og vals, men begrepet gammeldansmusikk favner et mye videre musikalsk begrep enn kun disse musikkformene. Til musikkformen brukes også gjerne mer moderne musikkinstrumenter enn i tradisjonell folkemusikk, selv om akustiske instrumenter som trekkspill og fele må kunne sies å være svært sentrale også innen gammeldansmusikken.

Utpå 1800-tallet kom munnspillet, enraderen og toraderen til Norge. Særlig ble toraderen populær som dansespillinstrument. Den gav fra seg relativt mye låt, og den eldre bygdedansen hadde fått konkurranse. Så[når?] kom trekkspillet eller accordeonet som det også blir kalt i mer klassiske sammenhenger. Trekkspillet hadde en haug med toner, standardbass og melodibass.

Gjennom hele 1980- og 1990-tallet betydde Titanofestivalen mye for gammeldansmiljøet i hele Norden, men spesielt i Norge der festivalen hvert år arrangerte NM i gammeldansmusikk.

Gammeldans-artister rediger

Freddy Kristoffersen var en av de gammeldans-artistene som solgte flest album i Norge, totalt har han solgt ca. en halv million album. Han spilte inn 234 låter og totalt 22 album.