Gabriel González Videla
Gabriel González Videla (født 22. november 1898 i La Serena, Chile, død 22. august 1980 i Santiago de Chile) var en chilensk politiker og landets president fra 1946 til 1952, valgt for Partido Radical.
| Gabriel González Videla | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. nov. 1898[1] La Serena | ||
| Død | 22. aug. 1980[2][3][4][1] (81 år) Santiago | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, diplomat, politiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Chile | ||
| Ektefelle | Rosa Markmann | ||
| Parti | Radical Party | ||
| Nasjonalitet | Chile | ||
| Chiles president | |||
| 3. november 1946–3. november 1952 | |||
| Forgjenger | Juan Antonio Iribarren | ||
| Etterfølger | Carlos Ibáñez del Campo | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Videla tok eksamen i juss fra Universidad de Chile i 1922. Han var allerede i studieårene politisk aktiv, og ble i 1930 valgt til kongressen. Etter å ha vært Chiles ambassadør i Frankrike, Brasil og Portugal 1939–1942, forsøkte han i 1942 å bli presidentkandidat for en allianse av sentrum-venstre-partier. Det lyktes ikke, og det lyktes heller ikke å holde alliansen samlet ved det neste presidentvalget i 1946.[trenger referanse] Han vant valget takket være støtte fra Partido Comunista de Chile, som også fikk ministerposter i hans første regjering.[trenger referanse]
Den kalde krigen såvel som Chiles interne problemer tvang imidlertid raskt Videla til å samarbeide med høyresiden i stedet.[trenger referanse] Kommunistpartiet og lignende partier ble i 1948 forbudt, og relasjonene til Sovjetunionen og Warszawapakt-landene ble brutt. I 1948 fikk han kjennskap til at militæret hadde planer om å gjennomføre et statskupp og innsette Carlos Ibáñez som president.[trenger referanse] Videla krevde omgående en undersøkelse av planene og de hovedansvarlige ble fengslet. Ibáñez slapp tiltale. Videlas regjering ble i det etterfølgende støttet av de konservative og de liberale, som bakket opp om hans antikommunistiske linje.[trenger referanse]
I Videlas embetsperiode steg befolkningstallet fra 5 millioner i 1940 til 6,35 millioner i 1952, samtidig som produksjonen i landet økte med nesten samme takt.[trenger referanse] Den sosiale ulikheten i landet ble imidlertid ikke redusert.[trenger referanse]
Ved valget i 1949 brast alliansen av partier bak presidenten, da Partido Radical var utilfredse med den økonomiske politikken.[trenger referanse] Da de offentlig ansatte i 1950 iverksatte en rekke protester, støttet Partido Radical opp om kravene, hvilket betød at høyrefløypartiene trakk seg ut av regjeringen.[trenger referanse] González mistet dermed flertallet i kongressen og kunne ikke gjennomføre mye av sin politikk deretter. Det lyktes ham dog å få gjennomført betydelige forbedringer av kvinners rettigheter.[trenger referanse]
I løpet av sin presidentperiode ble han det første statsoverhodet som besøkte det antarktiske kontinentet.[trenger referanse] Den chilenske forskningsstasjonen González Videla i Paradise Bay er oppkalt etter ham.
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tb3wvt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Gabriel Gonzalez Videla, Munzinger IBA 00000001592, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12822535r[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Gabriel Enrique González Videla, Find a Grave-ID 174971916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]