GISAID (Global Initiative on Sharing Avian Influenza Data) er et globalt vitenskapsinitiativ igangsatt i 2008 for å gi åpen adgang til data om influensavirus[1] og koronavirus, og dermed også det som skulle forårsake covid-19.[2][3]

Grunnleggeren Peter Bogner og statssekretær Robert Kloos (t.h.)
(Bundesministerium für Ernährung und Landwirtschaft, Berlin, april 2010)
GISAID NGS Workshop i Paris 2015. Gruppefoto av deltagerne i en todagers workshop om «next generation sequencing» (NGS)

Den 10. januar 2020 ble den første komplette genomsekvens av SARS-CoV-2 gjort tilgjengelig på GISAID, og likeså utviklingen av de første vaksiner og de tester som ble brukt til å diagnostisere for virus. [4][5]

GISAID betraktes som et verktøy til spredning av data om utbrudd, ikke minst under H1N1-pandemien i 2009[6], H7N9-pandemien i 2013[7][8] og koronaviruspandemien av 2019 og fremover.[9][10]

GISAIDs bidrag til verdens helse ble i 2017 anerkjent av helseministrene fra G20-landene.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Shu, Yuelong; McCauley, John (30. mars 2017). «GISAID: Global initiative on sharing all influenza data – from vision to reality». Eurosurveillance. ISSN 1025-496X. PMC 5388101 . PMID 28382917. doi:10.2807/1560-7917.ES.2017.22.13.30494. Besøkt 31. januar 2021. 
  2. ^ Swaminathan, Soumya (2020). «The WHO’s chief scientist on a year of loss and learning». Nature (engelsk). s. 583–585. doi:10.1038/d41586-020-03556-y. Besøkt 31. januar 2021. 
  3. ^ Korber, Bette; Fischer, Will M.; Gnanakaran, Sandrasegaram; Yoon, Hyejin; Theiler, James; Abfalterer, Werner (20. august 2020). «Tracking Changes in SARS-CoV-2 Spike: Evidence that D614G Increases Infectivity of the COVID-19 Virus». Cell (engelsk). s. 812–827.e19. ISSN 0092-8674. PMID 32697968. doi:10.1016/j.cell.2020.06.043. Besøkt 31. januar 2021. 
  4. ^ Polack, Fernando P.; Thomas, Stephen J.; Kitchin, Nicholas; Absalon, Judith; Gurtman, Alejandra; Lockhart, Stephen (31. desember 2020). «Safety and Efficacy of the BNT162b2 mRNA Covid-19 Vaccine». New England Journal of Medicine. s. 2603–2615. ISSN 0028-4793. PMC 7745181 . PMID 33301246. doi:10.1056/NEJMoa2034577. Besøkt 31. januar 2021. 
  5. ^ Bohn, Mary Kathryn; Mancini, Nicasio; Loh, Tze Ping; Wang, Cheng-Bin; Grimmler, Matthias; Gramegna, Maurizio (7. oktober 2020). «IFCC Interim Guidelines on Molecular Testing of SARS-CoV-2 Infection». Clinical Chemistry and Laboratory Medicine (CCLM) (engelsk). s. 1993–2000. ISSN 1437-4331. doi:10.1515/cclm-2020-1412. Arkivert fra originalen 14. februar 2021. Besøkt 31. januar 2021. 
  6. ^ Lisa Schnirring (25. juni 2009). «Pandemic reveals strengths of new flu database». CIDRAP (engelsk). Besøkt 31. januar 2021. 
  7. ^ «The fight against bird flu». Nature News (engelsk). 25. april 2013. s. 397. doi:10.1038/496397a. Besøkt 31. januar 2021. 
  8. ^ «CDC Races to Create a Vaccine for China's Latest Bird Flu Strain». Bloomberg.com (engelsk). 10. april 2013. Besøkt 31. januar 2021. 
  9. ^ Prasad, R. (19. januar 2020). «What is the source of the new SARS-like disease reported in China?». The Hindu (engelsk). ISSN 0971-751X. Besøkt 31. januar 2021. 
  10. ^ «With genetic details, Hong Kong to rush new test for Wuhan virus». South China Morning Post (engelsk). 12. januar 2020. Besøkt 31. januar 2021. 
  11. ^ G20 (20. desember 2017). «Berlin Declaration of the G20 Health Ministers» (PDF). German Ministry of Health. Besøkt 22. desember 2020. 

Eksterne lenker rediger