Fyrblase (på svensk furublåsa) er en eldre betegnelse på et seilfartøy bygd av treemner fra furu i Danmark, Sverige og det nordlige Tyskland på 1500-tallet.

Alle de større seilskipene som ble bygd i furu i dette århundret, uansett fartøytyper etter skrog og konstruksjon, ble i Østersjøen vanligvis betegnet som «fyrblase» eller «furublåse». Bruk av furu som byggemateriale for større fartøyer var ikke vanlig, ettersom eik var det foretrukne valget, og var begrenset til den lokale båt- og skutebyggingen i Nord-Europa. Betegnelsen gikk senere ut av bruk, men kunne også bli brukt om storskip bygd i Nederlandene og i de nordtyske byene med furu hentet fra Nord-Europa.

Et av de største storskipene som har vært dokumentert bygget av furu, er den danske ostindiafareren «Perlen». Hun hadde et deplasement på 1200 tonn og ble bygget av Peter Michelsen ,for egen risiko, i Enckhuysen. Deretter ble hun levert til den dansk-norske orlogsflåten i 1620 som et koffardiskip. Dette storskipet, som bare femti år tidligere kunne ha blitt betegnet som en «fyrblase», ble aldri utrustet for krig.

Mange fartøyer hadde betegnelsen som skipsnavn, som Thomas Holsts skip «Fyrblasen» som var i den danske krigsflåten sommeren 1509. «Fyrblasen» var et artilleriskip med to tønner krutt. Et annet skip med dette navnet, som ble bygd og sjøsatt i 1572, seilte til Narva, Gotland og Norge i løpet av 1577. Et regnskap fra 1540-41 bevart i slottet i Åbo i Finland omtalte et fartøy med navnet «Furublåssen» som en furu kräljare. Skipet var bygd helt av furu, men rigget som en stangkrejer med fokk, storseil, toppseil og et latinerseil i mesan. Den nordeuropeiske krejeren som stammet fra 1400-tallet, var et tremastet seilfartøy på 20-30 kommerselester, som nesten alltid var kravellbygd.

Under den nordiske sjuårskrigen fra 1563 til 1570 hadde en tysk fribytter (pirat) fra Danzig erobret og ført bort en «dend fyrreblasse» på 40 lester som hadde tilhørt den københavnske borgeren Nielaus Nielsen.

Litteratur rediger