Fun Home

Fun Home: A Family Tragicomic er en 2006 grafisk selvbiografi av den amerikanske tegneserieskaperen Alison Bechdel.

Bechdel står også bak tegneseriestripen Dykes to Watch Out For. Boken dokumenterer forfatterens oppvekst og ungdomsår på landsbygden i Pennsylvania, USA, og den fokuserer på det kompliserte forholdet hun hadde til faren gjennom disse årene. Boken tar opp temaer som seksuell orientering, kjønnsroller, selvmord, psykisk vold og dysfunksjonelt familieliv. Den ser også på hvordan litteratur kan fungere som et hjelpemiddel for å danne en forståelse av en selv og ens familie.

Bechdel brukte syv år på å skrive og illustrere Fun Home, til dels på grunn av hvor arbeidskrevende den artistiske prosessen hennes er. Prosessen innebærer at hun fotografier seg selv i ulike positurer, og bruker fotografene som referanse for samtlige av bokens illustrasjoner. Fun Home har vært et utgangspunkt for en rekke akademiske publikasjoner, blant annet i emner som kultur- og kjønnsstudier. Som følge av dette har den fungert som et springbrett for akademisk interesse når det gjelder studien av tegneserier.

I tillegg var Fun Home en suksess blant både kritikere og publikum, og den tilbrakte to uker på The New York Times sin bestselgerliste. Den var nominert for en rekke priser, deriblant for tre Eisner Awards, som blir sett på som tegneserieverdenens Oscar. På tross av dette har boken også generert kontrovers, og innholdet og temaene har fått den fjernet fra flere biblioteker over USA.

Fun Home mottok ytterlig oppmerksomhet da den i 2013 ble satt opp som en musikal i New York City. Oppsetningen ble nominert til Pulitzerprisen for drama i 2014, og etter å ha blitt flyttet til Broadway mottok den fem Tony-priser i 2015, inkludert prisen for beste musikal.

Bakgrunn

Bechdel har sagt at motivasjonen bak Fun Home var et ønske om å reflektere over hvorfor og hvordan livet hennes endte opp som det gjorde. I boken reflekterer hun over farens uventede dødsfall, og over hvorvidt hun hadde handlet annerledes dersom hun hadde vært i hans posisjon. Dette fungerer som en rød tråd gjennom boken, hvor hun setter farens hemmelighetsfulle natur i kontrast med sin egen åpne og ærlige personlighet. Mens Bechdel skrev Fun Home refererte hun til en rekke litterære verk og privatarkiv. Hun brukte disse som hjelpemidler for å kunne legge scene så tett opp mot virkeligheten som mulig. Denne prosessen inkluderte å gå tilbake til verkene som hadde lagt grunnlaget for hennes litterære referanser, noe som førte til at hvert kapittel i boken har et særegent litterært fokus.

Fun Home ble skrevet og illustrert over en syvårsperiode. Særlig bokens illustrasjoner var en langtekkelig affære, grunnet Bechdels detaljorienterte prosess. Hun startet hver side med en sketsj i Adobe Illustrator, hvor hun prøvde ut ulike plasseringer for tekst og grove illustrasjoner. I tillegg kopierte hun en rekke dokumenter for hånd, deriblant familiefoto, brev, kart, og utdrag fra dagbøkene hun førte gjennom barndommen. Disse ble ført ordrett inn i historien. Illustrasjonene er utført i en blåaktig fargevask, et grep Bechdel begrunner med at det gir dem en dyster, elegisk karakter som reflekterer temaene tatt opp i boken. Bechdel forklarer at denne prosessen har utgangspunkt i den hun beskriver som en "knapt behersket tvangslidelse".

Handling

To paneler fra Fun Home som viser Bruce (til venstre) og Alison Bechdel (til høyre)

Handlingen i Fun Home er ikke-linær og tilbakevendende. Hendelsene er fortalt og gjenfortalt i lys av introduksjonen av ny informasjon eller nye temaer. Bechdel beskriver Fun Homes struktur som en labyrint, der det samme materialet blir repetert, først fra utsiden og senere fra hjertet av historien. Strukturen til boken er også informert av en rekke allusjoner til blant annet litterære verk, gresk mytologi, og billedkunst. Hendelsene som preget tilværelsen i Bechdel-familien gjennom Bechdels oppvekst og ungdomsår er presentert fra dette reflekterende perspektivet.

Fun Homefokuserer på Bechdels familie, og er sentrert rundt forholdet hennes til faren, Bruce. Bruce jobbet i familiens begravelsesbyrå, og var i tillegg videregående lærer i engelsk i Beech Creek, byen i Pennsylvania der Bechdel og søsknene vokste opp. Bokens tittel stammer kallenavnet familien hadde for familiebedriften, et sted som hadde vært Bruce sitt barndomshjem i tillegg til å fungere som et begravelsesbyrå. Tittelen er også en ironisk referanse til familielivet under Bruce sitt tyranniske regime. De to yrkene til Bruce er reflektert i fokuset boken har på både død og litteratur.

Boken starter med en skildring av hvor besatt Bruce var av å restaurere familiens Viktorianske bolig. Denne besettelsen er satt i forbindelse med den følelsesmessige distansen han hadde ovenfor resten av familien, som utspilte seg i form av kjølig behandling og sporadiske raseriutbrudd. Denne følelsesmessige distansen er igjen satt i forbindelse med hans opplevelse av å være en homofil mann i skapet. Bruce hadde homoseksuelle relasjoner og forhold da han var i militæret, og senere med studenter ved skolen der han underviste; noen av disse studentene hadde også vært familievenner og barnevakter. Da Bruce var 44, to uker etter at Bechdels mor hadde bedt om en skilsmisse, ble han truffet og drept av en lastebil, som følge av at han hadde gått ut i møtende trafikk. På tross av mangel på solid bevismateriale konkluderer Bechdel med at faren hennes begikk selvmord.

Handlingen følger også Bechdels interne konflikt over sin egen seksuelle legning. Hun beskriver en følelse av katarsis når hun konkluderer med at hun er lesbisk, og når hun kommer ut av skapet ovenfor foreldrene. Bechdels seksuelle utvikling blir nøye beskrevet og utforsket i Fun Home, gjennom utdrag fra gamle dagbøker, anekdoter om masturbasjon, og fortellinger om de første seksuelle opplevelsene hun hadde med kjæresten Joan. Bruce og Bechdel hadde flere fellestrekk i tillegg til deres seksuelle legning. Blant annet hadde begge tendenser som typisk kjennetegner tvangslidelse, i tillegg til artistiske tilbøyeligheter. Begge brukte sistnevnte som en form for protest mot kjønnsrollene de hadde blitt tildelt, og i tillegg til å være noe som forente dem, fungerte deres motstridene estetiske sans også som en arena for konflikt.

Bechdel funderer ved gjentatte anledninger i boka over hvorvidt beslutningen hennes om å komme ut som lesbisk var en av faktorene som drev faren hennes til selvmord. Spørsmålet blir ikke direkte besvart, men Bechdel utforsker forbindelsen mellom farens skjulte seksualitet og sin egen åpne identitet som lesbisk nøye. Gjennom dette kaster hun lys over både de positive og negative sidene ved farens arv.

Temaer

I tillegg til å utforske spørsmålene rundt seksuell orientering, så ser Fun Home også på kjønnsidentitet. Som barn hadde Bechel sett ned på farens ikke-normative maskulinitet, mens han utrettelig forsøkte å få henne til å oppføre seg mer feminint gjennom oppveksten hennes. Dette er enda en arena hvor far og datter blir presentert som hverandres motsetning.

´Død er også fremstilt som et underliggende tema. Nærheten til familiens begravelsesbyrå fører til at Bechdel-barna, i motsetning til de fleste andre ungdommer, tidlig danner et håndgripelig forhold til døden. Bechdel skildrer hvordan dette informerer hvordan søsknene reagerer på farens dødsfall, og konkluderer til slutt med at det er mer sannsynlig at faren begikk selvmord enn at han var utsatt for en ulykke.

Akademisk interesse

Gjennom Bechdels brudd med kjønnsrollene som tradisjonelt har preget grafiske romaner, har hun drastisk påvirket representasjon innen sjangeren.

Judith Kegan Gardiner, en professor i engelsk og kjønnsstudier ved University of Illinois i Chicago, ser på Fun Home som en form for skeiv litteratur som tøyer de litterære grensene for den grafiske romanen. Bechdel kombinerer tragiske elementer, vanligvis forbundet med menn, med komiske elementer, vanligvis forbundet med kvinner, gjennom bruken av mørk humor når det gjelder skildringen av farens dødsfall. Gardiner argumenterer at det faktum at Fun Home retter fokuset mot Bechdels tragiske opplevelser, og skyldfølelsen hun sitter med som følge av dem, i stedet for å sentrere rundt Bruce sine misgjerninger, åpner opp for et bredere spektrum av lesbiske og feministiske litterære verk.

Publikasjon og mottagelse

Fun Home ble først utgitt av Houghton Mifflin i 2006, og ble over de neste årene oversatt til blant annet fransk, italiensk, tysk, koreansk og polsk.

En rekke publikasjoner utpekte Fun Home som en av de beste nyutgivelsene i 2006, blant annet The New York Times, britiske The Times og Publishers Weekly, hvor sistnevnte utpekte den som årets beste tegneseriebok.  Den var inkludert på The Times sin 2009 liste over de beste bøkene fra det siste tiåret, og i 2010 inkluderte Los Angeles Times den på sin liste over 20 klassiske skeive litterære verk. I tillegg rangerte den i 2019 som nummer 33 på The Guardian sin liste over de 100 beste bøkene fra det 21. århundre.

Utfordringer og kritikk

I 2006 forsøkte en innbygger i Marshall, Missouri å få Fun Home bannlyst fra byens lokale bibliotek. Dette var på grunnlag av at flere av byens innbyggere utrykte bekymring over at den skulle bli lest av barn, ettersom de anså bokens innhold som "pornografisk". Etter en kort periode der både Fun Home og andre bøker utsatt for lignende kritikk var fjernet, ble de brakt tilbake i 2007. Denne beslutningen ble forsvart som et forsøk på å unngå å skape en kultur kjennetegnet av sensur.

Boken ble i 2013 igjen anklaget for å inneholde pornografisk materiale, denne gangen som følge av å ha blitt inkludert på en leseliste ved College of Charleston i Sør-Carolina. Bechdel bestridet dette ved å argumentere at pornografi er utviklet med den hensikt å skape seksuell opphisselse, og at dette ikke var intensjonen hun hadde med Fun Home. Beslutningen om å inkludere boken ble også forsvart av universitetet, som argumenterte at bokens behandling av personlig identitet var spesielt passende for universitetsstudenter.

Adaptasjon

Fun Home har blitt adaptert til musikal, med manus av Lisa Kron og musikk av Jeanine Tesori. Bechdel var ikke en aktiv deltaker i denne prosessen, da hun så for seg at historien kom til å fremstå som kunstig og upersonlig som en sceneoppsetning. I stedet endte hun opp med å føle at musikalen oppnådde en motsatt effekt, og at den brakte sakens hjerte nærmere publikum enn hun selv hadde klart å oppnå med boken.

Musikalen mottok gode anmeldelser og fortsatte å spille frem til januar i 2014, etter å ha mottatt flere utvidelser. Etter dette ble den satt opp på Broadway, hvor produksjonen vant fem Tony-priser, inkludert prisen for beste musikal. Etter premieren i 2014 tegnet Bechdel en side-lang tegneseriestripe om oppsetningen og følelsene hennes rundt den for avisen Seven Days.