Fruentimmer
Ordet fruentimmer hadde i dansk opprinnelig betydningen «kvinneværelse», men ble senere brukt om en enkelt kvinne. Senere fikk ordet nedsettende betydning.
Etymologi rediger
Ordet er i dansk lånt fra plattysk frûentimmer. Det tilsvarende ordet på høytysk er Frauenzimmer. Den opprinnelige betydningen av ordet er «kvinneværelse»; det tyske ordet Zimmer betyr «bygningstømmer» eller «værelse».
Betydning rediger
Fra betydningen «kvinneværelse» fikk ordet etterhvert betydningen «samling av kvinner», før det til slutt fikk betydningen «en kvinne». Ordet kom neppe inn i dansk før på 1500-tallet, og betydningen «en enkelt kvinne» kjennes først fra 1600-tallet. Betydningen «kvinneværelse» forsvant stort sett omkring 1700, mens den kollektive betydningen «kvinner» holdt seg til over midten av 1700-tallet. Et eksempel finnes i Holbergs Jacob von Tyboe: Kan Herren ikke erindre forgangen til Bryllupet, da Herren dandtzede, hvilken Smilen og Hvisken der strax blev mellem Fruentimmeret?[1] Senere fikk ordet nedsettende betydning. En fornem kvinne ble i stedet betegnet med det franske dame. I litteraturen er ordet "offentlig fruentimmer" blitt brukt som et begrep på en prostituert. Et eksempel på bruk av begrepet er i beskrivelsen av den fattige kvinnen i «En god samvittighet» av Alexander Kielland.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ Actus II, Scene 2.
Kilder rediger
- V. Dahlerup: «Fruentimmer», i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind IX, s. 72. København: J. H. Schultz, 1919.