Front de libération du Québec

Front de libération du Québec (FLQ) var en væpnet, marxist-leninistisk separatistorganisasjon i Québec, Canada som var aktiv mellom 1963 og 1970. Den ble ansett som en terroristorganisasjon. FLQ var ansvarlige for rundt 160 voldelige anslag som tok livet av åtte mennesker og skadet mange fler. I sitt manifest fra 1970 oppga FLQ at organisasjonens mål er fullstendig uavhengighet for det quebekiske folk.[1]

Front de libération du Québec
LandCanada
Aktiv19631970
MotiverØnske om etablering av uavhengig stat i Québec
Grunnlagt1963
Nedlagt1971
StatusOppløst
StørrelseUkjent
Opphørt1971

Organisasjonen er mest kjent for hendelsene som ledet til Oktoberkrisen i 1970.

Historie rediger

 
Graffiti med påskriften «FLQ oui», 1971.

Bakgrunn rediger

Flere organisasjoner bidro til radikaliseringen av den quebecanske uavhengighetsbevegelsen som ledet fram til dannelsen av FLQ, blant andre Réseau de résistance (RR), Comité de libération nationale og Action socialiste pour l’indépendance du Québec (ASIQ).

FLQ ble stiftet i mars 1963 av Raymond Villeneuve, Gabriel Hudon og belgieren Georges Schoeters. Pierre Vallières, forfatteren av boken Nègres blancs d'Amérique (norsk: Amerikas hvite niggere) ble medlem av FLQ i 1965 og blir gjerne ansett for bevegelsens viktigste ideolog.[2]

Oktoberkrisen rediger

Oktoberkrisen er en betegnelse på en serie dramatiske hendelser vinteren 1970, initiert av FLQ.[3]

5. oktober 1970 ble den britiske handelskommisjonæren James Cross kidnappet av Frigjørings-cellen i FLQ i Montreal. Kort tid etter sendte kidnapperne ut et kommuniké med en rekke krav, deriblant løslatelse av flere fengslede FLQ-medlemmer og mangfoldiggjøring av deres manifest. Fem dager senere, 10. oktober, ble Pierre Laporte, visestatsminister og arbeidsminister i Québec, kidnappet av Chenier-cellen.

Kidnappingene utløste unntakstilstand og regjeringen i Québec tilkalte 15. oktober det kanadiske militæret. Samme dag demonstrerte 3000 studenter til støtte for FLQ i Montreal.

17. oktober erklærte FLQ at de hadde henrettet Pierre Laporte. Liket hans ble funnet i en bil nær Saint-Hubert Airport, noen kilometer unna Montreal. FLQ erklærte videre at James Cross ville bli løslatt hvis kravene deres ble møtt.

6. november raidet politiet skjulestedet til Chenier-cellen. Tre medlemmer av cellen kom seg unna, men Bernard Lortie ble arrestert og anklaget for kidnapping og mord.

Etter å ha blitt holdt som gissel i seksti dager ble James Cross til slutt løslatt 3. desember, etter forhandlinger mellom FLQ og politiet. De fem FLQ-medlemmene Marc Carbonneau, Yves Langlois, Jacques Lanctôt, Jacques Cossette-Trudel og kona hans, Louise Lanctôt, ble deretter flydd til Cuba etter avtale med Fidel Castro. De vendte senere tilbake til Canada.

27. desember ble de tre gjenværende medlemmene av Chenier-cellen, Paul Rose, Jacques Rose og Francis Simard, arrestert og anklaget for kidnapping og mord. Paul Rose og Francis Simard ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på Laporte. Bernard Lortie ble dømt for kidnappingen av Laporte og Jacques Rose ble dømt som medskyldig.[4]

Ettermæle rediger

Krisen vinteren 1970 førte til at FLQ mistet mye støtte og organisasjonen gikk i oppløsning. Til gjengjeld økte støtten for demokratiske organisasjoner som ønsker uavhengighet for Québec, i særdeleshet Parti Québécois som fikk makten i provinsen i 1976.

Etter at en folkeavstemning i Québec i 1995 gikk mot løsrivelse fra Canada, forlot FLQ-stifter Raymond Villeneuve Parti Québécois, og startet organisasjonen Mouvement de Libération Nationale du Québec. Han leder fortsatt organisasjonen i 2014.[5]


Referanser rediger