Åpne hovedmenyen

Frilynt folkehøgskole er betegnelsen på en retning i de norske folkehøgskolene, der en legger vekt på toleranse, menneskeverd og likeverd, og der hvert menneske vinner respekt for ulik livspraktisering, politisk oppfatning eller kulturbakgrunn.

Frilynt i denne sammenheng kommer av frilynne, eller menneskets eget lynne og sinn i forhold til medmenneskene og omverdenen, der betydningen av frilynt ligger i forståelse og aksept for at menneskene er ulike, uten å vedkjenne seg et system som det sanne og riktige.

Innholdet i begrepet «frilynt» har endret seg over de siste 100 år, og det brukes i dag i hovedsak om en retning av den norske folkehøgskoletradisjonen som omfatter 48 folkehøgskoler i Norge[1]. De frilynte folkehøgskolene er organisert i Informasjonskontoret for folkehøgskolen. De øvrige skolene er kristne folkehøgskoler, tilknyttet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole.

Danske N.F.S. Grundtvig, som blir regnet som folkehøgskolenes far, mente at folkelig opplysningsarbeid kunne bidra til utvikling og arbeid, og utviklet folkehøgskoleideen som en eksamensfri skole, der samtale og idé-utveksling skulle være det sentrale. Grundtvig kalte latinskolen for «en skole for døden». Hans skole skulle være for livet.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Folkehøgskole - Om folkehøgskole». www.folkehogskole.no. Arkivert fra originalen 12. november 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  2. ^ Mikkelsen, Arild (2014). «Kapittel 2 Nicolai Severin Grundtvig (1783-1872) Folkehøgskoletankens grunnlegger». Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole i 150 år. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-47524-6. 

LitteraturRediger

  • Arild Mikkelsen (2014): Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole i 150 år. Oslo: Cappele Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-47524-6